|
Sagabruddstykke
|
|
Oversatt fra norrønt av Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson
… nekte. Kongen svarer: ”Jeg ser at denne saken trengs å gjøres kjent, dersom menn frir til deg, for det var skikk for kongsdøtre tidligere å la tre beilere, eller flere, få komme, men ikke ta den første, og det er flere konger som er mer navngjetne enn Helgi.” ”Det betyr lite om du spør meg i denne saken eller ikke, for jeg vet at du på forhånd har bestemt deg og at det går annerledes enn min vilje, og ikke er det sannsynlig at du unner meg et så godt giftermål; du har nok etlet annet for meg,” svarer Aud. Kongen reiste seg, og sa: ”Det har du rett i. Aldri skal du få kong Helgi og enda mindre fordi du begjærer det mer.” Kongen traff nå Helgi og fortalte ham at han hadde talt om denne saken med sin datter, og sa at han hadde gjort dette med bestemthet, men hennes svar hadde blitt mer uforskammet jo lenger de talte om det. Han sa fordi hun ikke mente det var noen kongssønn som var verdig henne, så var hennes vrede desto større. Men likevel lot han ennå en gang som om han hadde talt med henne om saken på hans vegne, --- ”men slik saken sto nyttet det ikke.” Helgi dro hjem og bror hans, Hrærek, hørte om dette. Og fordi han satt hjemme i riket egget Hræreks venner ham til å gifte seg. Siden han selv likte dette, rådet de ham til å beile til kong Ivars datter, som da var den mest navngjetne kongen. Han så det ikke som sannsynlig at han skulle lykkes der hvor hans bror hadde mislykkes; for hans bror sto over ham i enhver henseende. De sa at han ikke kunne få et godt giftemål hvis han ikke ba om det, og sa til ham at det ikke var noen skam om kvinna ble nektet ham. Han tok opp saken med broren sin og spurte ham til råds. Broren sa at han ville være svært heldig hvis han fikk henne, og at den kunne prise seg lykkelig, hvem det enn var, som fikk henne til ekte. Hrærek ba nå Helgi fare og be om hennes hånd på hans vegne. Helgi sa han ville dra, men ventet ikke at det ville gå bedre enn forrige gang. Han for til Svitjod og møtte kong Ivar; han ble like godt mottatt som tidligere. Etter bare en kort tid der tok han opp saken og ba om Unni på sin brors vegne. Kongen svarte sint at det var et ufornuftig ærend, og sa at det ikke var noe håp om det, ”og det undrer meg at du kommer med denne saken for om hun ikke ville ekte Dem hvorfor skulle hun da ekte en som er langt mindre navngjeten?” Helgi framholdt at bror hans på ingen måte var mindre verdt enn ham, men at årsaken til at han var mindre navngjeten enn broren var at han var stort sett hjemme i riket og at det derfor ble mindre fortalt om ham. Han ba om at denne saken ble framført for Unni. Kongen lot som om han var lite villig til dette og at han ventet at hun ville svare avvisende som tidligere. Dagen etter lot han datteren sin kalles til seg for en fortrolig samtale og forteller henne at kong Helgi er kommet dit for å be om hennes hånd på sin brors vegne – ”og han vil vite Deres svar i denne saken.” Hun svarte at hun ikke, likesom tidligere, kunne beskyldes for å gjøre Helgis ferd uverdig, hvis hun tar så godt imot denne saken at hun blir gift med Hrærek. Kongen svarte: ”Uforskammet synes meg ditt svar, og ikke vet jeg hva du skal gjøre med dette giftermålet siden du avviser hver konge som frir til deg. Jeg mener at du snart blir ustyrlig siden du ikke vil ta imot våre råd.” ”Det har ingen større mening nå enn tidligere å tale med meg om saken for du har allerede tidligere bestemt hvilket giftermål jeg skal ha, og det er det samme om jeg blir gitt til Hrærek, eller noen annen mann; da jeg vil få et dårlig gifte når du skal bestemme dette,” sa kongsdatteren. Kongen gikk bort og traff Helgi. Han spurte hvorledes det hadde gått med ærendet hans. Nå sa kongen at han hadde blitt svært overrasket. ”Det sies at min datter er den klokeste blant kvinner, men hun er den største tosk; ellers ville hun ha valgt enn annen utvei enn å si nei til en slik konge som deg, som synes meg mye gjevere enn Hrærek. Men det synes meg best at hun får den hun ber om.” De avsluttet nå denne samtalen seg imellom med at han lovet Hrærek datteren sin og hun ble gjort klar til å fare med Helgi. Nå for de sin veg og da de kom ut av Sviaveldet talte de om denne saken seg imellom, hvorledes den hadde gått, og hva kong Ivar hadde sagt til hver av dem. Da de kom hjem i riket på Sjælland ble Hrærek var dem og sendte hester og mye folk. Han lot veitsle forberede, og på denne veitsla fikk han Unni. Helgi ble hjemme på Sjælland den vinteren, men om sommeren for han i hærferd som han var vant til. Hrærek fikk en sønn med sin kone som fikk navnet Harald. Det merket hadde han at han var født med tenner som var store og gullfargede. Han var en stor og gjev sønn. Da han var tre vintre var han like stor som gutter på ti år. 2. Kong Ivars svikefulle plan. En sommer kom kong Ivar med hæren sin østfra Svitjod til Reidgotland. Han la da til med hele hæren sin ved Sjælland og sendte bud til Hrærek, mågen sin, at han kom til ham. Kongen fortalte dette til Unni, sin kone, og hun spurte om han etlet seg å dra for å møte sin måg og innby ham til veitsle på land. Og da kong Hrærek gikk for å sove om kvelden hadde Aud latt re opp en ny seng med nye klær midt på gulvet. Hun ba kongen sove i den og huske hva han drømte, ---” og fortell meg om morgenen,” men hun sov i en annen seng. Morgenen etter kom Aud og spurte om drømmen hans. ”Jeg drømte,” sa han, ”at jeg var nær en skog, og ved en jevn og fager slette hvor jeg så en hjort stå. Da løp en ulv ut av skogen og jeg syntes manken dens var som gull, og hjorten stakk hornene under dyrets bog og det falt dødt ned. Dernest så jeg at en stor flygende drage kom dit hvor hjorten var, grep den straks med klørne sine og rev den i stykker. Da så jeg en bjørn som ble fulgt av en bjørnunge og denne ville dragen ta, men bjørnen verget den, og da våknet jeg.” Hun mælte: ”Dette er en stor og viktig drøm, men ta deg i akt for kong Ivar, min far, at han ikke sviker deg når du møter ham, for her har du sett kongefylgjer som skal kjempe; og det var bedre om du ikke eide den hjorten som viste seg for deg, men det synes meg å være mest sannsynlig.” Den samme dag dro han med mange menn for å møte kong Ivar og gikk om bord i kongeskipet og foran løftingen, og hilste på kongen. Men Ivar svarte ikke og lot som om han ikke så ham. Da sa Hrærek at han hadde latt forberede veitsle for ham, og ville innby ham til seg. Kongen svarte at han hadde ille giftet bort datteren sin, men at han ikke var forundret over at hun hadde oppført seg dårlig mot ham. Hrærek sa at han var godt fornøyd, og mente at hun ikke var misfornøyd med sitt giftemål. Kongen svarte da vredt; og sa at han ikke visste nøye hvorledes Helgi og Aud oppførte seg mot ham. Han sa også at det var i hver manns munn at Harald var sønn av kong Helgi og gutten lignet også svært på ham. Han sa nå at han var kommet for å la ham få vite om dette sviket, og at han ikke syntes noe om at de begge skulle ha henne, --- ”og heller vil jeg at du gir henne til broren din, enn at dette går lengre, om du ikke tør å hevne deg.” Hrærek lot som om han ikke hørte dette, men framfor alt ville han ikke miste kona si og ba kong Ivar om råd. Men Ivar sa at han ikke kunne gi ham annet råd enn å drepe Helgi, for det ville aldri før bli godt mellom dem. Hvis han ikke ville det skulle han la Helgi få kvinnen, men sa at dette ville være upassende. Hrærek sa at han aldri ville miste sin kone og at han heller ville hevne seg, men kongen for syd til Reidgotland. Om høsten, da Helgi kom hjem, var Hrærek så uglad at intet menneske kunne få et ord ut av ham. Men Aud lot en stor veitsle gjøres klar for ham, og i dette gjestebudet var det mange slags leker; men Helgi syntes det var svært leit at broren hans var så trist. Han ba ham være med i leken, men denne sa at han ikke kunne slik som sakene nå var. Helgi ba han være glad, --- ”og la oss ta hestene våre og ri turnering slik vi pleier.” Hrærek spratt opp, gikk taus til mennene sine, tok sine våpen; hjelm, brynje, sverd og spyd og red ut. Andre menn kom ridende med lanser. Helgi, broren hans, kom ridende mot ham med lanse, men Hrærek gjennomboret ham under armen med spydet og han falt død av hesten. Alle kom nå ridende til og spurte hvorfor han hadde gjort dette onde verket. Han svarte at han hadde grunn nok da han hadde hørt at Helgi hadde vært usømmelig mot kona hans. Alle mente dette var en stor løgn, men skjulte det. Og da Aud fikk høre dette mente hun å vite at dette var på hennes fars råd, --- ”og ennå er ikke alt han har tenkt kommet fram,” men snart ville det vise seg. Hun tok sønnen sin, Harald, og red bort med mange menn, men Hrærek dro til veitsle som vanlig. Litt senere kom kong Ivar sydfra og da Hrærek hørte det red han for å møte ham. Men da Ivar hørte at Helgi var drept sa han at dette var et stort nidingsverk og ba mennene sine væpne seg raskt og hevne vennen hans. Da han hørte at Hrærek etlet å møte ham gjorde han folkene sine klar til kamp, og red opp i landet og inn i en skog som lå ved den veien en kunne vente at Hrærek ville komme ridende. Og da han kom ned til sjøen gikk kong Ivar selv i land med de folkene som var igjen på skipene og lot sette opp merket sitt, og gikk mot Hrærek. Og da de som var i skogen hørte kong Ivars lur løp de ut av den og etter Hrærek og folkene hans. Da de møttes kjempet de, og Hrærek, og alle folkene hans, falt der. Kong Ivar ba da om at hele dette riket skulle gis i hans makt og alle de som var nærmest overga seg i hans makt. Kort etter kom datteren hans, Aud den dyptenkte, oppe fra landet med hele hæren som hun hadde samlet. Men siden Ivar ikke hadde så stor en hær at han denne gangen kunne kjempe mot landhæren, seilte han bort og til Svitjod. Samme vinteren samlet Aud alt gull, og alle de verdigjenstander, som hun kunne få tak i der i riket, og som kong Hrærek hadde eid, og sendte det til Eygotaland. Og straks det var blitt vår gjorde hun seg klar til ferden sin, og hadde med seg sønnen, Harald, og mange stormenn. De seilte med henne fra landet og hadde med seg all den rikdom som hun kunne føre med seg; først til Eygotaland, siden øst til Gardariket. Der styrte en konge som het Radbard og han tok godt imot henne, og folkene hennes, og ba henne, og alle hennes folk, være hos ham og få god behandling. Dette tok hun imot. Kong Ivar la under seg alt det riket som de to brødrene hadde eiet. Kong Radbard fridde til Aud, og fordi hun var landflyktig fra Sjælland med sønnen sin mente hun at hun trengte noe støtte som kunne hjelpe sønnen hennes når han vokste opp, og også fordi Radbard var en mektig konge, så ble hun på Haralds råd gift. Men kong Ivar ble ikke spurt. 3. Ivars død. Harald overtok riket. Da kong Ivar spurte denne tidende at Aud var gift syntes han at kong Radbard var svært djerv siden han fikk henne uten hans løyve. Han samlet en stor hær fra hele riket sitt, Svitjod og Danmark; og samlet en så stor hær at det ikke kunne telles hvor mange skip han hadde. Han stevnet med denne hæren til Austerriki mot kong Radbard og sa at han skulle brenne og legge øde hele riket hans. Kong Ivar var da svært gammel, og da han flyttet folkene øst i Karjalabotn etlet han å gå med hæren av skipene der hvor kong Radbards rike tok til. En natt da kongen sov i løftinga på draken sin syntes det han som om en stor drage kom flygende ute fra havet og fargen dens syntes å være gull og det gnistret av den opp på himmelen, som slagg fløy fra en esse, slik at det lyste over de omkringliggende land. Etter den fløy alle fuglene som han mente var i Norderlandene, og et annet sted så han en stor sky som trakk opp fra nordøst og ser at med den fulgte det så mye regn og kvast vær at det syntes ham som om alle skoger og alt land fløt i det vannet som regnet fra oven. Så fulgte lyn og torden. Og da den store dragen fløy fra sjøen innover land da kom det så mye regn, uvær og mørke mot den at han dernest ikke så verken dragen eller fuglene, men hørte store brak fra torden og uvær. Dette gikk så syd og vest over landet og så vidt som hans rike var. Og da syntes han å se, der hvor skipene hans var, at de alle var blitt til hvaler og svømte ute i havet. Deretter våknet han og lot kalle til seg fosterfaren sin, Hørd, fortalte ham drømmen, og ba ham om å tyde den. Hørd sa han var for gammel til å tolke drømmer. Han stod på berget ovenfor landgangsbrua mens kongen lå i løftingen og løsnet teltbåndene mens de talte sammen. Kongen var svært tungsindig, og mælte: ”Gå om bord på skipet, Hørd, og tyd drømmen min.” Hørd sa at han ikke ville gå dit, --- ”og ikke trenger jeg tyde drømmen din. Selv kan du vite hva den betyr og det kan ventes at om ikke lenge vil ting endres i rikene Svitjod og Danmark. Det er nå kommet en helhunger over deg siden du tenker å underlegge deg alle rikene. Men du vet ikke at noe kan hende og at du kan dø, og fiendene dine få riket.” ”Kom hit og fortell din onde spådom,” mælte kongen. Hørd sa: ”Her vil jeg stå og herfra fortelle.” ”Hvem var Halfdan den kloke blant æsene?” spurte kongen. Hørd svarte: ”Han var Balder blant æsene, som alle guder gråt over, og ulik deg.” ”Vel taler du,” kvad kongen, ”kom hit og fortell meg nytt.” ”Her vil jeg stå og herfra fortelle,” sa Hørd. Kongen spurte: ”Hvem var Hrærek blant æsene?” ”Han var Høne, som var reddest av æsene, og likevel din fiende,” svarte Hørd. Kongen sa: ”Hvem var Helgi den kvasse blant æsene?” ”Han var Hermod, den modigste av alle, men unyttig for deg,” svarte Høne. Kongen mælte: ”Hvem var Gudrød blant æsene?” ”Heimdal var han, den dummeste av alle æsene, og likevel din fiende,” sa Hørd. Kongen spurte: ”Hvem er jeg blant æsene?” ”Du kan være den verste skapning som finnes, som heter Midgardsormen,” svarte Hørd. Kongen svarte rasende: ”Hvis du forteller meg at jeg skal dø, så sier jeg deg at du ikke skal leve lengre, for jeg kjenner deg og hvor du står, oppblåste tusse. Så far nå nær Midgardsormen, og la oss prøve oss.” Nå løp kongen ut av løftingen og han var så sint at løp ut mellom teltbåndene. Men Hørd stupte ned fra berget og i sjøen. Dette var det siste de mennene som holdt vakt på kongsskipet så av dem for verken kongen eller Hørd kom opp igjen. Etter denne hendelsen ble folkene blåst til landgang, for å holde ting. Nyheten om at kongen er død spres blant alle og man rådslår nå om hva man skal gjøre med denne store hæren. Det syntes dem at de ikke hadde noen strid med kong Radbard nå som kong Ivar var død og at de skulle seile hjem så raskt som mulig ved god bør. Det ble bestemt at leidangen var hevet og at hver seilte til sitt land. Men da kong Radbard hørte om dette satte han sin stesønn Harald over en del av hæren. Harald seilte så med folkene til Sjælland og ble tatt til konge der. Deretter for han til Skåne, til det riket som hans mors frende hadde styrt. Han ble godt tatt imot og fikk snart mange flere krigere. Så dro han opp i Svitjod og la under seg hele Sveaveldet og Jylland, som hans morfar Ivar hadde eid. Han innsatte mange fylkeskonger, som kong Ivar tidligere hadde fratatt deres riker. Kong Harald styrte riket med stor framgang i resten av sitt liv. Fordi han var en ung mann var det mange som mente at det nå ville være en lett sak å få tilbake rikene som var deres farsarv, og som tidligere hadde blitt tatt fra dem av kong Ivar eller kong Ingjald. 4. Om kong Haralds rike. Harald var femten vintre da han ble valgt til konge. Fordi vennene hans visste at han på grunn av sin unge alder ville få mange angrep og måtte kjempe mye ble det bestemt å gjennomføre en stor seid. Det ble seidet for kong Harald at jern ikke skulle bite på ham, og siden var det så at selv om han aldri brukte skjold og brynje i kamp så ble han aldri såret av noe våpen. Han ble raskt en stor hærmann og hadde så mange slag at ingen mann i ætten hans hadde hatt like mye strid mens han regjerte som han; han ble derfor kalt Harald hilditann. Med slag og hærferder la han under seg hele det riket som kong Ivar hadde hatt, og mer, for det var ingen konge i Danmark eller Svitjod som ikke skattet til ham og alle ble hans menn. Han underla seg den delen av England som Halfdan den kloke; og senere, kong Ivar, hadde hatt. Konger og jarler innsatte han og lot dem skatte til seg. Han satte kong Hjørmund, sønn av Hervad ylfing, over Østre-Gautland, som hans far og kong Granmar hadde styrt. 5. Hild overtok riket etter sin far. På den tiden da kong Harald hilditann tok makten over rikene Svitjod og Danmark styrte en konge over Reidgotaland som het Hildibrand og var en rik konge og en stor hærmann. Men da han tok til å eldes holdt han seg innenlands. Han hadde to barn; sønnen hans het Hildir og datteren Hild. Hild var den vakreste og mest hovmodige av kvinner. Da kongen var svært gammel fikk han banesott og da det gikk mot slutten for ham, lot han sønnen sin kalle til seg og ga han mange gode råd. Det første var at han skulle gifte sin søster bort langt unna, og ikke skulle han gi henne noen del av jorden i landet sitt, og for det tredje at han ikke ga henne slike tjenestemenn at hun og mennene hennes kunne få makt. ”Nå skal vårt samvær avsluttes, men behold de samme venner som jeg har hatt, for du er en ung mann og trenger framsyn for å styre riket.” Kongen utåndet, men innbyggerne stevnet et folkerikt ting etter landsloven. På tinget satte de Hildir kongssønn i høgsetet og ga ham kongsnavn, sverget ham lydighet, og han dem å følge landsloven. Og deretter gjorde han en stor veitsle og arveøl etter far sin, og et velkomstgilde for vennene sine. Her økte han rang og titler til alle sine venner og stormenn, som de før hadde hatt hos gamlekongen. Da riket var ordnet på denne måten gikk Hild kongsdatter foran broren sin, bøyde seg, og hilste ham med blide og fagre ord, taler og….. 6. Om kong Hring. …må i hærferd. Og en høst oppsøkte han kong Harald, sin onkel, og fikk der god mottagelse. Han ble der en tid i god aktelse. Fordi kong Harald tok til å eldes svært satte han frenden sin, Hring, over hæren til å verge landet, og Hring ble lenge hos Harald. Og da alderdommen virkelig tok til å sige på kongen satte han Hring til konge over Uppsala, og ga ham hele Svitjod og Vestre-Gautland å styre; selv styrte han hele Danmark og Østre-Gautland. Kong Hring fikk Alfhild, datter av kong Alf, som eide landet mellom to elver, Gautelva og Raumelva. Det ble også da kalt Alfheim og var et stort skogland. Hring hadde en sønn med sin kone som het Ragnar. Kong Harald hadde to sønner med kona si, den ene var Hrærek ringslenger, den andre Trond gamle. 7. Kongenes hærsamling. Og da Harald hilditann var blitt så gammel at han hadde levd ett halv hundreår lå han i senga og kunne ikke gå, men vidt over riket hans gjorde nå vikinger hærferder. Vennene hans syntes riket var ille ute fordi landsstyrelsen var svekket, og mange mente også at han var utgammel. Noen stormenn planla at mens kongen tok et karbad å legge stokker over og kaste steiner oppå, og slik drukne ham i badet. Men da han merket at de ville gjøre ende på ham ba han dem om å føre han bort fra badet. ”Jeg vet at dere synes jeg er utgammel. Det er også sant, og det kan godt være at jeg er dødsmerket. Men ikke vil jeg dø en slik død, her i badet. Jeg vil dø mer kongelig.” Da kom vennene hans til og førte ham bort. Noe tid senere sendte han menn opp i Svitjod til kong Hring, sin frende, med det budskapet at han skulle samle en hær fra hele det riket som han styrte og komme mot ham ved grensen og kjempe mot ham. Harald lot også fortelle ham alle hendelser som hadde skjedd, og at danskene mente han var for gammel. Og etter dette samlet Kong Hring krigere fra hele Sveaveldet og Vestre-Gautland, og hadde også mange krigere fra Norge. Og det fortelles at da svearne og nordmennene seilte ut med leidangen fra Stokkesund så var det 166 skip. Men kong Hring red med hirden sin og Vestgautene over om Øresund og satte så av gårde vestover landvegen til Kolmarkskogen som skiller Svitjod og Østre-Gautland. Og da kong Hring kom ut av skogen der vest hvor det heter Bråvik kom krigsflåten hans med mannskap mot ham, og kongen satte der opp sine krigstelt på Bråvoll mellom skogen og viken. Kong Harald samlet nå en hær fra hele Daneveldet. Store hærer kom også fra Austerrike, Kænagard og Saxland. Og da hæren hans var samlet på Sjælland, der hvor det heter Kægja, kunne menn gå over på ett skip til Skåneyri fra Landeyri, og hele sjøen syntes dekket av skipene i hans flåte. Han sendte da en mann som het Herleif, sammen med saksernes hær, for å møte kong Hring, og merke av en stridsvoll og velge kampplass til dem, og erklære at grid og fred var opphørt mellom dem. Kong Harald for nå med hæren i sju dager før han kom øst til Bråvik. Nå forberedte begge sider seg til kamp og fylket folkene sine. 8. Kongenes krigere. Det fortelles at det i kong Haralds hær var en høvding som het Bruni. Han var den klokeste av alle som var med kongen så Harald lot Bruni fylke krigerne og ordne høvdingene under hans merke. Kongens merke sto midt i fylkingen, og rundt det sto hirden hans. Disse kjempene var med kong Harald: Svein, Såm, Gnepi den gamle, Gard, Brand, Blæng, Teit, Tyrfing og Hjalti; de var kong Haralds skalder og krigere. Fra kong Haralds hird kom: Hjørt, Borgar, Beli, Barri, Beigad og Toki. Der var også skjoldmøyene Visma og Heid, og hver hadde kommet med en stor hær til kong Harald. Visma bar merket hans og sammen med henne var disse krigerne: Kåri og Milva. En skjoldmøy som het Vebjørg kom til kong Harald med en stor hær sønnenfra Gotland, og mange krigere fulgte henne. Blant dem var den største og gjeveste Ubbi den frisiske, Brat den irske, Orm den engelske, Bui Bråmuson. Ari enøyde, Geiralf. Visma skjoldmøy ble fulgt av en stor vendisk hær som var lett gjenkjennelige på deres lange sverd og små, runde skjold; for de hadde ikke lange skjold som andre menn. Og i en annen arm av fylkingen til kong Harald var Heid skjoldmøy med sitt merke, og hun hadde hundre krigere med seg. Dette var berserkene hennes: Grim, Geir, Holmstein, Eysødull, Hedin den tynne, Dag livlender, Harald Olafsson. Mange høvdinger var med Heid i denne armen. I en annen arm av fylkingen var en høvding som het Haki hoggenkinn, og merket ble båret foran ham. Mange konger og krigere var sammen med ham. Der var Alfar og Alfarin, kong Gandalfs sønner, som tidligere hadde vært hirdmenn og tjenere hos kong Harald. Kongen var i en vogn, for han var ikke våpenfør så at han kunne gå i slaget. Kongen sendte Bruni og Heid for å se om Hring hadde fylket krigerne sine og om han var klar til kamp. Bruni mælte: ”Det synes meg som om Hring og krigerne hans er klar til kamp. Han har fylket hæren underlig; nemlig svinefylking, og ikke blir det lett å kjempe mot han.” ”Hvem kan ha lært Hring å svinefylke? Jeg trodde ingen andre enn jeg og Odin kunne det, mon Odin vil svike meg og ikke gi meg seier? Det har aldri hendt før og igjen ber jeg ham om at han ikke gjør det. Men hvis han ikke vil skjenke meg seier, så skal han la meg falle i kamp, sammen med hele hæren min, hvis han ikke vil at danskene skal seire som før, og alle dem som faller på denne valplassen skjenker jeg Odin,” sa kong Harald. Det var slik Bruni hadde sagt at Hring hadde svinefylket hele hæren sin. Selv om fylkingen syntes å være tykk når en så over den så var den likevel så lang at den ene armen rakk til der det heter Varå, og den andre armen til Bråvik. Kong Hring hadde mange konger og krigere med til kamp. Den øverste mann hos kongen var Åli den frøkne, som hadde en stor hær og mange andre navngjetne konger og krigere. Med ham var de krigerne som er mest navngjetne i forsagaene, Starkod den gamle Storverksson, som hadde vokst opp i Hordaland i Norge, på øya Fenring, og hadde fart vidt omkring i verden og vært hos mange konger. Mange andre krigere hadde kommet fra Norge til dette slaget: Thrond trøndske, Thorir mørske, Helgi den hvite, Bjørn, Håf, Fid firske, Sigurd, Erling snok fra Jæren, Saga Eirik, Holmstein hvite, Einar egde, Hrut ugrei, Odd vidfarne, Einar thrjug, Ivar skage. Dette var kong Hrings store krigere: Åki, Eyvind, Egil skjalge, Hild, Gaut, Gudi tollus, Stein av Væni, Styr den sterke. Disse hadde også en flokk: Hrani Hildarson, Svein Uppskeri, Hlaumbodi og Soknar-Soti, Hrokkell og Hrolf kvinnekjær. Her var også: Dag den tykke, Gerdar glade, Duk den vedske, Glum værmlandske fra vest av elva, Saxi flette, Sali fra Gotland. Disse var oppe fra Sviaveldet: Nori, Haki, Karl kekkja, Krokar av Akri, Gunnfast, Glismak gode. Oppe fra Sigtuna var: Sigmund kaupangskappi, Tolufrosti, Adils den hovmodige fra Uppsala; han gikk først foran merket og skjoldene, og var ikke i fylkingen, Sigvald, som hadde kommet med elleve skip til kong Hring. Tryggvi og Tvivifil hadde kommet med tolv skip. Læsir hadde et stort langskip, fullt utstyrt med krigere. Eirik helsing hadde et stort drakeskip, velutstyrt med hærmenn. Menn var også kommet til kong Hring fra Telemark; de var store krigere, likevel var de lite aktet fordi de talte langsomt og uklokt. Disse var derfra: Thorkell stivsinn, Thorleif gote, Hadd harde, Grettir vrange, Hroald tå. En mann som også var kommet til kong Hring het Røgnvald høie eller Radbard neve, den største av alle krigere. Han var fremst i fylkingen og nærmest ham var Tryggvi og Læsir, og utenfor dem Alrekssønnene og Yngvi. Deretter kom Thilirne, som alle sist ville ha med å gjøre, og mente det var lite støtte i; likevel var de store bueskyttere. 9. Bråvallaslaget. Harald hilditanns fall. Da hærene var klare til kamp lot begge sidene blåse i lur og ropte dernest hærrop. Så seg fylkingene sammen og dette slaget var så skarpt og veldig, slik det fortelles i alle gamle sagn, at intet annet slag i Norderlandene har vært utkjempet av like mange og store krigere. Og da kampen bare hadde vart en liten stund søkte den kjempen i kong Haralds hær som het Ubbi den frisiske fram dit hvor spissen var på kong Hrings fylking og hadde den første kamp mot Røgnvald radbard, og deres skifte var svært hardt og fryktelige hogg kunne ses i hæren der hvor disse overdjerve gikk mot hverandre. Hver av dem ga den andre mange og store hogg, men en slik stor kriger var Ubbi at han ikke holdt opp før deres tvekamp endte med at Røgnvald falt. Og dernest løp han mot Tryggvi og ga ham banesår. Men da Alrekssønnene så hvor forferdelig han for fram i hæren gikk de imot ham og kjempet, men slik en djerv og stor kriger var han at han drepte dem begge, og deretter drepte han Yngvi. Nå gikk han så voldsomt på i hæren at alt vek for ham, og han felte alle som sto fremst i fylkingen, unntatt de som vendte seg mot andre krigere. Men da kong Hring så dette egget han hæren at de ikke skulle la en mann overgå dem alle, slike tapre menn som var med ham, --- ”men hvor er krigeren Starkod som hittil har båret skjoldet høyest? Vinn oss seier.” Han svarte: «Vi kan vinne oss ære, herre, men vi bør prøve å vinne en slik seier som vi har plikt til mot en slik mann som Ubbi er, men det blir en stor påkjenning.” Men da kongen egget løp han fram i hæren mot Ubbe og det ble da en voldsom kamp mellom dem med store hogg og voldsom styrke, for hver av dem var overmodige. Dette varte en tid så ga Starkod ham et stort sår, men derimot fikk Starkod seks sår som alle var store og han syntes han neppe hadde vært i en slik strid mot en mann. Men fordi fylkingene var så sterke kom de fra hverandre, og slik endte denne tvekampen. Deretter drepte Ubbi den krigeren som het Agnar og ryddet hele tiden vegen foran seg; hogg med begge hender og begge var blodige opp til akslene. Så gikk han mot Thilene, og da de så ham, mælte de: ”Nå behøver vi ikke å søke fram i andre deler av hæren, og la denne mannen få søke pilene en stund, og før .. seieren, og jo lite alle syntes om vårt komme, jo mer skal vi gjøre av oss og vise oss som tapre menn.” De som var taprest av Thilene, Hadd hardi og Hroald tå, tok til å skyte på han og disse var så glimrende skyttere at de skjøt to tylfter piler i brystet hans, men ikke manglet han styrke. Disse mennene ble hans bane, men før det hadde han drept seks krigere, og i tillegg gitt elleve krigere store sår, samt drept seksten menn av svear og gauter som sto fremst i fylkingen. Og i samme stund søkte skjoldmøy Vebjørg hardt mot svear og gauter. Hun gikk mot den krigeren som het Soknar-Soti, og hun hadde slik vendt seg til å bruke hjelm, brynje og sverd, at hun var av de fremste i ridderskap, som Starkod den gamle sa. Hun ga krigeren store hogg, og gikk lenge på ham. Med ett hogg hun ham over kinnene og ødela kjeven og tok av haken. Han slo skjegget i munnen sin og beit i det og holdt slik haken opp til seg. Og hun gjorde mange storverk i hæren, men litt senere møtte Thorkell trass, en av kong Hrings krigere, henne, og de hadde en hard strid sammen. Den endte med at hun falt etter å ha fått mange sår og utvist stor tapperhet. Nå hendte det mange store ting på en kort stund og fylkingene skiftet om å ha overtaket. Mang en mann kom aldri hjem derfra, eller endte som krøpling, i begge hærene. Starkod trengte nå fram mot danene. Han gikk mot den krigeren som het Hun og de hadde en kamp sammen som endte slik at Starkod drepte ham, og litt senere en som ville hevne ham, og som het Ella. Han søkte så en som het Borgar og de hadde en hard kamp seg imellom. Denne endte med at han drepte ham. Starkod løp nå gjennom fylkingen med draget sverd og hogg ned den ene etter den andre. I neste nå hogg han ned en som het Hjort og da møtte han skjoldmøyen Visma. Hun bar kong Haralds merke og Starkod gikk hard på henne. Hun mælte da til ham: ”Nå er drapslysten kommet over deg, og nå skal du dø, tusse.” Han svarte: ”Før skal du da senke kong Haralds merke,” og hogg av henne venstre hånd. Bråi, Sækalfs far, kom da mot ham for å hevne henne, men Starkod gjennomboret ham med sverdet. Vidt og bredt i hærene kunne de nå se store likhauger på slagmarken. Noe senere kom Gnepja, en stor kriger, mot Starkod og de hadde en hard strid før Starkod ga ham banesår. Dernest drepte han en kjempe som het Haki, og da fikk han på kort tid mange og store sår. Han var blitt hogget i halsen ved herdene, slik at en kunne se inn i hullet, og fremme på brystet hadde han et stort sår, slik at lungen falt ut, og han hadde mistet en finger på høyre hånd. Da kong Harald så slikt et stort mannefall blant hirden sin og de store krigerne sine, da reiste han seg opp på knærne og tok to kortsverd, pisket hardt på hesten som var foran vogna, og med et sverd i hver hånd ga han mang en mann banesår, selv om han ikke kunne gå eller sitte til hest. Slaget gikk nå slik en stund at kongen utførte mange storverk. Slagets avgjørelse falt da kong Harald hilditann ble slått med en klubbe i hodet, slik at skallen sprakk, og dette ble banesåret hans; det var Bruni som drepte han. Da kong Hring så at vogna til kong Harald var tom mente han å vite at kongen måtte være falt, lot blåse i lur, og ropte at slaget skulle stanse. Og da danene ble var dette stanset kampen og kong Hring bød grid til hele kong Haralds hær, noe de alle tok imot. Morgenen neste dag lot kong Hring valplassen undersøke for å lete etter sin frende, kong Haralds, lik. En stor del av de døde var falt over der hvor liket lå så det var blitt midt på dagen før liket ble funnet og valplassen ryddet. Kongen lot da liket til sin frende bli vasket for blod og verdig stelt, i henhold til gammel sedvane. Så lot han liket legges i den vogna som kong Harald brukte i slaget. Deretter lot han oppkaste en stor haug og lot så liket til kong Harald kjøre i den vogna, med de samme hestene som han hadde brukt i striden, inn i haugen. Hestene ble så drept og kong Hring lot så ta den salen som han selv hadde ridd med og ga den til kong Harald og ba han gjøre det han ville, ri til Valhall eller kjøre dit. Han lot så gjøre en stor veitsle og feire gravferden til sin frende. Og før haugen ble lukket igjen ba kong Hring alle stormenn og alle store krigere, som var til stedes, å kaste store ringer og gode våpen i inn i haugen til ære for kong Harald hilditann. Deretter ble haugen omhyggelig stengt. 10. Om kong Sigurd hring. Sigurd hring var konge over Svitjod og Danmark etter kong Harald hilditann. Sønnen hans, Ragnar, vokste opp i sin fars hird og var den største og gildeste av de menn, som noen hadde sett fordi han av utseende lignet sin mor og hennes ætt og det er kjent i alle gamle sagn om de folkene som het alver at de var mye penere enn alle andre folkeætter i Norderlandene, fordi hele hans mors slekt og hele ætten stammet fra Alf den gamle. De ble kalt for alveætten. Etter han fikk de to store elvene navn, som begge har hett elv siden. Den ene delte hans rike av fra Gautland, og ble kalt Gautelv; den andre rant inntil det landet som heter Raumarike og heter Raumelv. Ragnar liknet av vekst sin far og farsfrender; dette var kong Harald hilditann og Ivar vidfadme. Da kong Hring tok til å eldes og bli støl begynte riket hans å minke, særlig den delen som var fjernest fra ham. En konge som het Adalbrikt og kom fra kong Ellas ætt, og som Halfdan ylfing hadde drept, hadde lagt under seg den delen av England som heter Nordimbraland. Dette riket hadde kong Hring, og før det igjen, kong Harald, styrt over i lange tider. Sønnene hans het Ama og Ella; de var konger i Nordimbraland etter far sin. Da kong Hring var gammel var det en høst da han hadde ridd gjennom riket sitt, Vestre-Gautland, for å dømme folk etter landsloven, at Gandalfs sønner, hans måger, kom ham i møte og ba at han måtte gi dem hjelp for å ri mot den kongen som het Eystein og styrte over det riket som da het Vestmar, men som nå heter Vestfold. Den gang ble det blotet i Skiringssal, som folk søkte fra hele Viken……… Ordliste: Aussterriki – rike som ligger i øst: Russland, India m.m. Banesott – dødelig sykdom Bryggespord – landenden av en landgangsbrygge Eygotaland – de danske øyene Frøkne – uredd, djerv, modig Gautelva – Gøtaelv, også om Trysilelva Gautland – Gøtaland Grid – nåde, fred Helhunger – uvanlig grådighet som skal være varsel om døden Hilditann – stridstann Karjalabotn – Finskebukta. Kænagard – Kiev i Ukraina Livland – vestdelen av Latvia Nordimbraland – Northumberland Raumelva – Glomma Reidgotaland – Sagnland 1. Øst-Preussen/Polen 2. Jylland Saxland – Sachsen, gikk tidligere helt til Nordsjøen Sløngvandbaugi – ”ringslenger” Svinefylking – hæravdeling oppstilt i kile Vendisk, vendske – vindland, slavisk land i nordøst-Tyskland? Vidfadme – vid, vidfavnet Ylfing – sagnætt fra Edda (eg. ”ulvunge”) |
SÖGUBROT AF NOKKRUM FORNKONUNGUM Í DANA OK SVÍAVELDI
1. Auður gefin Hræreki .... neita. Konungr svarar: "Sé ek at þetta mál þarf, at lítt sé á lopt borit, at menn biði þín, því at þat var siðr fyrri konunga dætra láta koma þrjá biðla eða fleiri, en taka eigi inn fyrsta, ok eru konungar fleiri vel menntir en Helgi." Auðr svarar: "Því skiptir litlu, hvárt þú spyrr mik at þessu eða eigi, því at ek veit, at áðr muntu fastráðit hafa, at öðru víss mun fara en at mínum vilja, ok eigi líkligt, at þú mundir mér svá góðs gjaforðs unna, ok annat muntu mér ætla." Konungr stóð upp ok svarar: "Rétt getr þú þar. Aldri skaltu fá Helga konung ok því síðr sem þú girnist meir," hittir nú Helga konung ok segir honum, at hann hafi rætt þetta mál fyrir dóttur sinni, ok kveðst þat hugatsamliga gert hafa, lézt því ómerkiligar virðast hennar svör sem þau ræddust lengr við, kvað engan konungsson þann, er henni þætti sér fullkosta, miklu er ofsi hennar meiri. En þó lézt hann enn tala mundu málit fyrir hans hönd, -- "en at svá búnu tjár ekki". Helgi ferr heim, ok spyrr þetta Hrærekr, bróðir hans. Ok með því at hann sat heima í ríkinu, eggja vinir Hræreks hann at kvænast. Honum fellst þat vel í skap, ok ræddu, at hann mundi biðja dóttur Ívars konungs, er þá var ágætastr konungr. Hann lét eigi vænt, at hann mundi þann kost fá, er bróðir hans fekk eigi, er miklu var framar í hvern stað. Þeir kváðu hann eigi mundu fá hávan kost, ef hann bæði eigi, en sögðu honum enga svívirðing, þótt honum væri synjat konunnar. Þá berr hann upp fyrir bróður sinn málit ok spyrr hann ráða um, en hann kvað vera mikit happaráð, ef hann fengi, kveðst ok eigi vita, hverr fengi, en kvað vænt til gæfu, þeim er hlyti. Nú biðr Hrærekr, at Helgi muni fara at biðja honum konu. En hann lézt fara munu, en meiri ván, at ekki muni tjóa sem fyrr. Helgi ferr til Svíþjóðar á fund Ívars konungs, ok er honum þar vel fagnat sem fyrr. Hann hafði þar skamma stund verit, áðr hann berr upp málit ok biðr Unnar nú fyrir hönd bróður síns. Konungr svarar þungliga ok lét þess óvitrliga leitat, kvað þess enga ván, -- "ok þat undra ek, at þú ferr með því máli, ef henni sýndist eigi með yðr at ganga, eða hví mun hún þann vilja, er miklu er óframar?" Helgi lét hann í engan stað minna verðan en sik, en fyrir þá sök eigi jafnfrægan, at hann var heima jafnan í ríkinu ok því frá honum minni sögur, ok biðr hann þetta mál bera fyrir Unni. Konungr lézt þess ófúss ok kveðst vætta af henni illra svara sem fyrr. Annan dag eptir kallar hann til sín dóttur sína ok heimtir hana á einmæli ok segir þar kominn Helga konung ok biðr hennar til handa bróður sínum -- "ok vill hann vita svör af yðr þessa máls." Hún svarar, kvað nú eigi vera skyldu sem fyrr, at hún gerði svá óvegliga för Helga, at hún tæki svá vel þessu máli, at hún væri Hræreki gift. Konungr svarar: "Ómerkilig virðast mér þín svör, ok eigi veit ek, hvar þú ætlar til um gjaforðit, er þú synjast hverjum konungi, er þín biðr. Ætla ek, at þú verðir oss skjótt ofstýri, ef þú vilt ekki hafa vár ráð." Hún svarar: "Því mun engu skipta enn sem fyrr at tala við mik um málit, at þú munt áðr fastráðit hafa, hvert gjaforð ek skal hafa, ok mun því engu máli skipta, hvárt ek em Hræreki gefin eða öðrum manni, at illt eitt gjaforð mun ek hljóta þér undan hendi." Konungrinn gengr á brott, ok hittust þeir Helgi. Hann spyrr, hvert erendi hans skal þangat vera. Konungr svarar, at mikit hefir honum í brugðizt. "Ferr þat orð á dóttir mín sé kvenna vitrust, en hún væri it mesta fól, mundi hún eigi annan veg um þetta kjósa, at neita þér, þvílíkum konungi, en mér virðist miklu heldr Hræreki. Þykki mér þat ok vænast, at hún hafi þat, er hún beiðist." Ok luku þeir svá þessu máli, at hann heitr Hræreki dóttur sinni, ok var hún nú búin til ferðar með Helga. Fara þau nú sína leið, ok er þau kómu ór Svíaveldi, tala þau þetta mál sín í milli, hvé farit hefði ok hvat Ívarr konungr hefir rætt fyrir hváru þeira, koma nú heim í ríkit á Selund. Verðr Hrærekr varr við, lætr senda í móti þeim reiðskjóta ok mikit lið, lætr búa veizlu, ok at þeiri veizlu fær hann Unnar. Helgi dvelst heima á Selund þann vetr, ok at sumri fór hann í hernað, sem vandi hans var til. Hrærekr átti son við konu sinni, ok hét Haraldr. Þat mark var á honum: at tenn í öndverðu höfði, ok váru miklar ok gullslitr á. Hann var mikill ok fríðr sýnum. Ok er hann var þrévetr, var hann svá mikill sem tíu vetra gamlir sveinar. 2. Vélræði Ívars konungs Þat var eitt sumar, at Ívarr konungr kom með her sinn austan af Svíþjóð til Reiðgotalands. Hann lagði öllu liðinu við Selund. Hann gerði orð Hræreki, mági sínum, at hann komi til hans. Konungr segir Unni, konu sinni. Hún spyrr, hvárt hann ætlaði at fara á fund mágs síns at bjóða honum til veizlu upp á land. Ok um kveldit, er Hrærekr konungr gekk at sofa, hafði Auðr búa látit nýja rekkju ok þar með öll klæðin í, ok var sett á mitt gólf, ok bað hún konung þar í sofa ok hugsa, hvat hann dreymdi, -- "ok seg mér at morgni," en hún fekk sér aðra sæing. Ok um morgininn kemr þar Auðr ok spyrr eptir draumum hans. "Mik dreymdi," segir hann, "at ek væra staddr nær skógi nokkurum ok hjá völlr sléttr ok fagr, ok þar sá ek einn hjört standa á vellinum. Þá rann ór skóginum einn hlébarðr, ok þótti mér fax hans sem gull, ok hjörtrinn stakk hornunum undir bóg dýrinu, en þat fell dautt niðr. Þar næst sá ek, hvar flaug flugdreki mikill ok kom þar, sem hjörtrinn var, ok greip þegar í klær sér ok sleit allan í sundr. Þá sá ek bjarndýr eitt, ok fylgdi húnn ungr, ok vildi drekinn taka hann, en beran varði, ok vaknaða ek þá." Hún mælti: "Þetta er mikill draumr, ok varast þú Ívar konung, föður minn, at hann véli þik, er þú hittir hann, því at þar hefir þú sét konunga fylgjur, ok munu þeir eigast við orrostur, ok væri betr, at eigi ættir þú þann hjörtinn, er þér sýndist, en til þess þætti mér þú líkligastr." Þann sama dag fór hann með marga menn á fund Ívars konungs ok gekk á konungs skipið ok fyrir lyptingina ok heilsaði Ívari konungi, en hann svaraði engu ok lét sem hann sæi hann eigi. Þá segir Hrærekr, at hann hefir látit búa veizlu í móti honum ok vildi honum til sín bjóða. Konungr svaraði, kvaðst hafa illa gift dóttur sína ok kvað eigi vera undir fyrir þá sök, þótt hún hefði illa við hann búit. Hann svarar, kveðst vel við una, kveðst ok ætla, at hún yndi eigi illa við sitt gjaforð. Þá svarar konungr reiðuliga, segir, at hann vissi ógerla, hversu þau bjuggu við hann Helgi ok Auðr, kvað þat í hvers manns munni, at Haraldr væri sonr Helga konungs ok hans mynd væri á þeim sveini, ok lézt til þess kominn at láta hann vita þessi svik, ok kveðst honum sýnast, at eigi ætti þeir hana báðir, -- "ok heldr vil ek, at þú gefir hana bróður þínum en þannig fari lengr fram, at þú þorir eigi at hefna." Hrærekr lézt þat ekki heyrt hafa, en fyrir hvatvetna fram vill hann eigi láta konu sína ok bað Ívar konung ráð til leggja. En hann kveðst ekki kunna öðru víss til leggja en hann dræpi Helga, lét ok aldri fyrr mundu verða með þeim vel, eða hinn ella, at hann léti konuna fyrir Helga, kvað óhæft svá búit. Hrærekr kvaðst aldri mundu konuna láta ok heldr hefna, ríðr á brott við sína menn, en konungr fór suðr til Reiðgotalands. Um haustit, er Helgi kom heim, var Hrærekr svá ókátr, at engi maðr fekk orð af honum. En Auðr lét búa veizlu ríkuliga í móti honum, ok at þeiri veizlu váru margs konar leikar, ok þótti Helga mikit mein, er bróðir hans var svá ókátr, ok bað hann fara í leik með sér, en hann kveðst ekki leika mundu at svá búnu. Hann bað hann vera kátan, -- "ok tökum hesta okkra ok ríðum í turniment, sem vit erum vanir." Hrærekr spratt upp, gekk til sinna manna þegjandi, tekr vápn sín, hjálm ok brynju ok sverð ok spjót, ríðr út. Aðrir menn riðu með burtstengr. Helgi, bróðir hans, kemr móti honum með burtstöng. Hrærekr leggr undir hönd honum með spjóti ok í gegnum hann, ok fell hann dauðr af hestinum. Nú riðu til allir þeir, sem hjá váru, og spurðu, hví hann hefir þetta it illa verk gert. Hann lét ærnar sakir til, kveðst at sönnu spurt hafa, at hann hefir glapit konu hans. Allir duldu þess ok kváðu vera mikla lygi. Ok er Auðr spyrr þetta, lézt hún vita, at þat váru ráð föður hennar, -- "ok er enn eigi allt fram komit, þat er hann hyggr," kvað þat mundu sýnast brátt. Hún tók son sinn, Harald, ok reið brott við marga menn, en Hrærekr fór at veizlum, sem vandi var til. Ok litlu síðar kom sunnan Ívarr konungr. Ok er Hrærekr spyrr þat, reið hann á fund hans. Ok er Ívarr konungr spyrr, at Helgi var drepinn, segir hann þetta vera níðingsverk mikit ok biðr vápnast lið sitt skjótt ok hefna vinar síns, Helga, ok spyrr, at Hrærekr ætlar á fund hans, ok býr lið sitt til atgöngu, fara á land upp ok í skóg þann, er var á leið þeiri, er ván var, at Hrærekr mundi ofan ríða. Ok hann kom ofan til sjóvar, ok gekk Ívarr konungr sjálfr á land með því liði, er eptir var hjá skipum, ok lét setja upp merki sitt ok gekk í móti Hræreki. Ok er þeir heyrðu lúðr Ívars konungs, er í skóginum váru, runnu þeir ór skóginum eptir þeim Hræreki ok hans liði. Ok er þeir fundust, börðust þeir. Fell þar Hrærekr ok allt lið hans. Ok þá beiddist Ívarr konungr, at þat ríki væri honum gefit til forráða, ok allir þeir, sem næstir váru, gengu undir hann. Litlu síðar kom af landi ofan Auðr in djúpúðga, dóttir hans, með her allan þann, sem hún fekk. Ok með því at Ívarr konungr hafði ekki svá mikinn her, at hann mætti berjast við landsherinn at sinni, þá fór hann brott ok til Svíþjóðar. Þann sama vetr safnar Auðr til sín öllu gulli ok dýrgripum, er hún mátti fá í því ríki, er átt hafði Hrærekr konungr, ok sendi til Eygotalands. Ok þegar várar, býr hún ferð sína ok hefir með sér Harald, son sinn, ok margt stórmenni fór með henni ór landi, ok hefir með sér allt þat fé, sem hún mátti með komast, fór fyrst til Eygotalands ok síðan austr í Garðaríki. Þar réð fyrir sá konungr, er Raðbarðr hét. Hann tók vel við henni ok liði hennar ok bauð henni með sér at vera ok öllu liði hennar ok hafa gott yfirlæti í sínu landi. Þetta þiggr hún. Ívarr konungr lagði undir sik ríki þat allt, er átt höfðu þeir bræðr. En Raðbarðr konungr biðr Auðar, ok með því at hún var landflótta af Selundi með son sinn, þykkir henni þurfa nokkurt traust, þat er syni hennar væri til hjálpar, er hann yxi upp. Ok með því, at Raðbarðr var ríkr konungr, þá var hún gift honum með ráði Haralds, en at var ekki spurðr Ívarr konungr. 3. Dauði Ívars. Haraldr tók ríki Ok er Ívarr konungr spyrr þessi tíðendi, at Auðr var gift, þykkir honum Raðbarðr konungr firna djarfr, er hann fekk hennar án hans leyfi, safnar her miklum um öll sín ríki, Svíþjóð ok Danmörk, ok safnar svá miklum her, at eigi kunni telja, hvé mörg skip hann hafði. Hann stefnir her þeim í Austrríki á hendr Raðbarði konungi, kveðst eyða skulu ok brenna allt hans ríki. Ívarr konungr var þá gamall mjök. Ok er hann kom liðinu austr í Karjálabotna, ok ætla upp at ganga af skipum með herinum, þar tók til ríki Raðbarðs konungs. Þat var eina nótt, er konungr svaf á dreka sínum í lyptingu, at honum þótti sem dreki mikill flygi utan af hafinu ok þótti litr hans sem gull eitt ok sindra af honum upp á himininn, sem síur flygi ór afli, ok lýsir á öll lönd in næstu af honum. Ok þar eptir fljúga allir fuglar þeir, sem honum þóttu vera á Norðrlöndum, ok þá sá hann í annan stað, at dregr upp ský mikit af landnorðri, ok sér, at þar fylgir svá mikit regn ok hvassviðri, at honum þótti sem allir skógar ok allt land flyti í vatni því, sem ofan rigndi. Þar fylgdu reiðar ok eldingar. Ok er sá inn mikli dreki fló af sænum á landit, þá kom móti honum regnit ok illviðrit ok svá mikit myrkr, at því næst sá hann eigi drekann né fuglana, en heyrði þó gný mikinn af reiðunum ok af illviðrinu, ok gekk allt svá suðr ok vestr um landit ok svá víða sem hans ríki var. Ok þá þóttist hann sjá þar til, sem skipin váru, at öll váru orðin at hvölum einum ok renna út í haf. Ok síðan vaknar hann, ok hann lét kalla til sín Hörð, fóstra sinn, ok segir honum drauminn ok bað hann ráða. Hörðr kveðst vera svá gamlaðr, at hann kvaðst ekki kunna at skynja drauma. Hann stóð í bjargi fyrir ofan bryggjusporð, en konungr lá í lyptingu ok sprettir langskarir, er þeir ræddust við. Konunginum var óskaplétt ok mælti: "Gakk á skip, Hörðr, ok ráð draum minn." Hörðr segist eigi munu út ganga, -- "ok þarf eigi at ráða draum þinn. Sjálfr máttu vita, hvat hann er, ok meiri ván, at skammt líði heðan, áðr skipast munu ríki í Svíþjóð ok Danmörk, ok er nú kominn á þik helgráðr, er þú hyggst öll ríki munu undir þik leggja, en þú veizt eigi, at hitt mun fram koma, at þú munt vera dauðr, en óvinir þínir munu fá ríkit." Konungr mælti: "Gakk hingat ok seg illspár þínar." Hörðr mælti: "Hér mun ek standa ok heðan segja." Konungr mælti: "Hverr var Hálfdan snjalli með Ásum?" Hörðr svarar: "Hann var Baldr með Ásum, er öll regin grétu, ok þér ólíkr." "Vel segir þú," kvað konungr, "gakk hingat ok seg tíðendi." Hörðr svarar: "Hér mun ek standa ok heðan segja." Konungr spyrr: "Hverr var Hrærekr með Ásum?" Hörðr svarar: "Hann var Hænir, er hræddastr var Ása, ok þó þér illr." "Hverr var Helgi inn hvassi með Ásum?" segir konungr. Hörðr svarar: "Hann var Hermóðr, er bezt var hugaðr, ok þér óþarfr." Konungr mælti: "Hverr var Guðröðr með Ásum?" Hörðr svarar: "Heimdallr var hann, er heimskastr var allra Ása, ok þó þér illr." Konungr mælti: "Hverr em ek með Ásum?" Hörðr svarar: "Muntu vera ormr sá, sem verstr er til, er heitir Miðgarðsormr." Konungr svarar reiðr mjök: "Ef þú segir mér feigð mína, þá segi ek þér, at þú munt eigi lengr lifa, því at ek kenni þik, hvar þú stendr, þrúðna þursinn. Þá far þú nú nær Miðgarðsorminum, ok reynum með okkr." Þá hljóp konungr ór lyptingunni, ok varð hann svá reiðr, at hann hljóp út um skarirnar. En Hörðr steyptist ór bjarginu ok á sæinn út, ok þeir menn, er vörð heldu á konungs skipinu, sá þat síðast til konungs ok Harðar, at hvárrgi kom upp síðan. Ok eptir þessi tíðendi er blásit liðinu til landgöngu, ok eiga þing. Þessi tíðendi spyrjast nú um allan herinn, er konungr er dauðr, ok þá er ráðs leitat, hvé með þessum mikla her skal fara. Þat sýndist þeim, þar sem Ívarr konungr var dauðr, en áttu engar sakir við Raðbarð konung, at hverr færi heim sem skjótast at góðum byr. Þat var ráðs tekit, rofinn leiðangrinn, siglir hverr til síns lands. Ok er þetta spyrr Raðbarðr konungr, setr hann Harald, stjúpson sinn, yfir suman herinn. Ferr þá Haraldr með liðinu á Selund, ok var hann þar til konungs tekinn. Því næst fór hann á Skáni til þess ríkis, er átt höfðu móðurfrændr hans, ok var þar tekit við honum vel, ok efldist þaðan mjök at liði. Þá fór hann upp á Svíþjóð ok leggr undir sik allt Svíaveldi ok Jótland, er átt hafði Ívarr, móðurfaðir hans, hóf þá upp marga fylkiskonunga, er áðr váru teknir af ríki fyrir Ívari konungi. Haraldr konungr hefir starfsamt ríki öndverða daga sína. Fyrir þá sök, at hann er ungr maðr, þótti mönnum sem dælla mundi at leita eptir föðurleifðum sínum, er áðr váru teknir af ríki fyrir Ívari konungi eða Ingjaldi konungi. 4. Frá ríki Haralds konungs Haraldr var þá fimmtán vetra, er hann var til ríkis tekinn. Ok með því at vinir hans vissu, at hann mundi eiga mjök herskátt at verja ríkit, er hann var ungr at aldri, þá var það ráð gert, at aflat var at seið miklum, ok var seiðat at Haraldi konungi, at hann skyldi eigi bíta járn, ok svá var síðan, at hann hafði aldregi hlíf í orrostu, ok festi þó ekki vápn á honum. Hann gerðist brátt hermaðr mikill ok átti svá margar orrostur, at engi maðr var sá í ætt hans, at þvílíkan herskap hafi haft með ríki sem hann, ok þá var hann kallaðr Haraldr hilditönn. Hann eignaðist með orrostum ok hernaði öll þau ríki, er átt hafði Ívarr konungr, ok því meira, at engi konungr var sá í Danmörk eða Svíþjóð, at eigi gyldi honum skatt ok allir gerðust hans menn. Hann lagði undir sik þann hlut Englands, er átt hafði Hálfdan snjalli ok síðan Ívarr konungr. Hann setti konunga ok jarla ok lét sér skatta gjalda. Hann setti Hjörmund konung, son Hervarðar ylfings, yfir Eystra-Gautland, er átt hafði faðir hans ok Granmarr konungr. 5. Hildir tók við ríki föður síns Ok í þann tíma, er Haraldr konungr hilditönn settist í ríkin, Svíþjóð ok Danmörk, var sá konungr í Reiðgotalandi, er hét Hildibrandr ok var ríkr konungr ok hermaðr mikill. Ok er hann tók at eldast, settist hann at löndum. Hann átti tvau börn. Sonr hans hét Hildir, en Hildr dóttir. Hún var allra meyja fríðust ok skapstór mjök. Ok er konungr var mjök gamall, tók hann banasótt. Ok er sóttin tók at honum at líða, heimtir hann son sinn til sín ok réð honum mörg heilræði ok segir, at þat var it fyrsta, at hann gifti systur sína langt í brott, ok þat með, at hann miðlaði henni engan hlut af jörðum í landi sínu, ok þat it þriðja, at hann fengi henni enga þjónunarmenn, at hún mætti með valdi halda sik ok menn sína. "Mun nú skilja várar samvistur. Halt ok sömum vinum, sem ek hefi haft, er þú ert ungr maðr ok þarft forsjá at skipa ríkit." Konungr andaðist, en landsmenn stefna fjölmennt þing at landslögum. Ok á þinginu setja þeir Hildi konungsson í hásæti ok gefa honum konungs nafn; sverja þeir honum hlýðni, en hann þeim landslög. Ok eptir þat gerir hann veizlu mikla ok erfi eptir föður sinn ok fagnaðaröl vinum sínum, gefr nafnbætr öllum vinum sínum ok ríkismönnum, sem fyrr höfðu haft með gamla konungi. Ok er skipat var ríkit með þessum hætti, gengr Hildr konungsdóttir fyrir bróður sinn, lýtr honum ok kveðr hann blíðum orðum ok fögrum, talar ok.... .... 6. Frá Hringi konungi ......má í hernað. Ok á einu hausti sótti hann á fund Haralds konungs, föðurbróður síns, ok fekk þar góðar viðtökur ok var þar um hríð í góðu yfirlæti. Ok fyrir því at Haraldr konungr tók mjök at eldast, setti hann Hring, frænda sinn, yfir her sinn at hegna lönd sín, ok dvaldist Hringr með Haraldi langar stundir. Ok er elli tók mjök at síga á hendr konungi, þá setti hann Hring, frænda sinn, konung yfir Uppsölum ok gaf honum til forráða Svíþjóð alla ok Gautland vestra, en hann sjálfr hefir yfirsókn um alla Danmörk ok Eystra-Gautland. Hringr konungr fekk Álfhildar, dóttur Álfs konungs, er land átti milli elfa tveggja, Gautelfar ok Raumelfar. Þat váru ok þá kallaðir Álfheimar. Þat váru marklönd mikil. Hringr átti einn son við konu sinni. Sá hét Ragnarr. Haraldr konungr átti tvá sonu við konu sinni. Var annarr Hrærekr slöngvandbaugi, en annarr Þrándr gamli. 7. Hersafnaðr konunga Ok er Haraldr konungr hilditönn var orðinn svá gamall, at hann hafði hálft annat hundrað vetra, þá lá hann í rekkju ok mátti eigi ganga, ok var þat víða um ríki hans, er á gengu víkingar með hernað. Ok þá þótti vinum hans illa fara ríkin, er eyðast tók landsstjórnin, þótti ok mörgum hann fullgamall, ok nokkurir ríkismenn gerðu ráð, er konungr tók kerlaug, at þeir lögðu yfir ofan viðu ok báru á grjót ok vildu kæfa hann í lauginni. Ok er hann vissi, at þeir vildu tapa honum, bað hann þá láta sik í brott ór lauginni. "Veit ek, at yðr þykkir ek of gamall. Þat er ok satt, en vel mætta ek verða skapdauði. Eigi vil ek þenna dauðann, at deyja í lauginni. Vil ek deyja miklu konungligar." Þá kómu til vinir hans ok tóku hann í brott. Ok litlu síðar gerði hann menn upp á Svíþjóð til Hrings konungs, frænda síns, með þeim orðsendingum, at hann skyldi safna her um allt þat ríki, sem hann varðveitti, ok koma í móti honum at landamæri ok berjast við hann, ok lét segja honum allan atburð, er til hafði komit, at Dönum þótti hann til gamall. Ok eptir þetta safnar Hringr konungr liði um allt Svíaveldi ok Vestra-Gautland, ok mikit lið hafði hann af Noregi. Ok er svá sagt, at þá er Svíar ok Norðmenn fóru út með leiðangrinn um Stokksund, at þá var hálfr þriði tugr hundraða skipa. En Hringr konungr reið með hirð sína ok Vestr-Gautum it efra um Eyrarsund ok sótti svá vestr landveg til skógarins Kolmerkr, er skilr Svíþjóð ok Eystra-Gautland. Ok þá er Hringr konungr kom af skóginum vestr þar, sem heitir Brávík, þá kom þar í mót skipaherr hans, ok setti Hringr konungr þar herbúðir sínar á Brávelli undir skóginum, milli ok víkrinnar. Haraldr konungr dregr nú saman her um allt Danaveldi, ok mikill herr kom ór Austrríki ok allt ór Kænagarði ok af Saxlandi. Ok þá er herr hans var saman kominn á Selund, þar sem Kægja heitir, ok yfir til Skáneyrar af Landeyri, máttu menn ganga þar yfir at skipum einum, ok allr sær þótti þakiðr af skipaher hans. Þá sendir hann þann mann, er Herleifr hét, ok með þeim Saxa her á fund Hrings konungs, ok láta hasla honum völl ok taka þeim orrostustað ok segja í sundr griðum ok friði. Haraldr konungr fór með herinn á sjau dögum, áðr hann kom austr í Brávík. Ok þá bjuggust hvárirtveggju til orrostu ok fylktu liði sínu. 8. Frá köppum konunga Svá er sagt, at í her Haralds konungs var höfðingi sá er Brúni hét. Hann var allra þeira manna vitrastr, er með honum váru. Hann lét Brúna fylkja liðinu ok skipa höfðingjum undir merki. Stóð merki Haralds konungs í miðri fylkingu, ok var um hans merki hirð hans. Þessir kappar váru með Haraldi konungi: Sveinn, Sámr, Gnepi inn gamli, Garðr, Brandr, Blængr, Teitr, Tyrfingr, Hjalti; þeir váru skáld Haralds konungs ok kappar. Þeir váru heiman ór hirð Haralds konungs: Hjörtr, Borgarr, Beli, Barri, Beigaðr, Tóki. Þar var skjaldmærin Visma ok önnur Heiðr, ok hefir hvártveggi komit með mikinn her til Haralds konungs. Visma bar merki hans. Með henni váru þessir kappar: Kári ok Milva. Vébjörg hét enn skjaldmær, er kom til Haralds konungs með mikinn her sunnan af Gotlandi, ok fylgdu henni margir kappar. Af þeim öllum var mestr ok ágætastr Ubbi inn fríski, Bratr írski, Ormr enski, Búi Brámuson, Ari eineygi, Geirálfr. Vismu skjaldmeyju fylgdi mikill Vinda herr. Váru þeir auðkenndir; þeir höfðu löng sverð ok buklara, en þeir höfðu ekki langa skjöldu sem aðrir menn. Ok í annan fylkingararm Haralds konungs var Heiðr skjaldmær með sínu merki, ok hefir hún með sér hundrað kappa. Þeir váru berserkir hennar: Grímr, Geirr, Hólmsteinn, Eysöðull, Heðinn mjóvi, Dagr lífski, Haraldr Óláfsson. Þar váru margir höfðingjar með Heiði í arminn. Í annan fylkingararm var sá höfðingi, er hét Haki höggvinkinni, ok váru fyrir honum merki borin. Margir váru konungar ok kappar með honum. Þar váru þeir Alfarr ok Alfarinn, synir Gandálfs konungs, er þá höfðu áðr verit hirðmenn ok heimilismenn Haralds konungs. Haraldr konungr var í vagni, því at hann var eigi vápnfærr, svá at hann mætti í orrostu ganga. Konungr sendir Brúna ok Heiði at skynja, hversu Hringr hefði fylkt liði sínu ok hvárt hann væri búinn til orrostu. Brúni segir: "Svá lízt mér sem Hringr muni búinn at berjast ok hans lið. Hann hefir undarliga fylkt. Hann hefir svínfylkt her sínum, ok mun eigi gott at berjast við hann." Þá segir Haraldr konungr: "Hverr mun Hringi hafa kennt hamalt at fylkja? Ek hugða engan kunna nema mik ok Óðin, eða mun Óðinn vilja skjöplast í sigrgjöfinni við mik? Þat hefir aldri fyrr verit, ok enn bið ek hann, at hann geri eigi þat. En með því at hann vili nú eigi veita mér sigr, þá láti hann mik falla í orrostu með her minn allan, ef hann vill eigi, at Danir hafi sigr sem fyrr, ok allan þann val, sem fellr á þeima velli, gef ek Óðni." Svá var sem Brúni hafði sagt, at Hringr hafði svínfylkt öllu liði sínu. Þá þótti þó svá þykk fylkingin yfir at sjá, at rani var í brjósti, en hún var þó svá löng, at armrinn tók at á þeiri, er Vará hét, en annarr ofan til Brávíkr. Hringr konungr hafði með sér til orrostu marga konunga ok kappa. Þar var inn æðsti maðr með honum konungr sá, er hét Áli inn frækni, er mikinn fjölda hers hafði ok marga aðra ágæta konunga ok kappa. Með honum var sá kappi, er ágætastr hefir verið í fornsögum, Störkuðr inn gamli Stórverksson, er upp hafði fæðzt í Noregi á Hörðalandi í eyjunni Fenring ok farit hafði víða um lönd ok verit með mörgum konungum. Margir kappar aðrir váru komnir ór Noregi til þessarar orrostu: Þrándr þrænzki, Þórir mærski, Helgi inn hvíti, Bjarni, Hafr, Fiðr firzki, Sigurðr, Erlingr snákr af Jaðri, Sögu-Eiríkr, Hólmsteinn hvíti, Einarr egðski, Hrútr vafi, Oddr víðförli, Einar þrjúgr, Ívarr skagi. Þessir váru kappar miklir Hrings konungs: Áki, Eyvindr, Egill skjálgi, Hildir, Gautr, Guði tollus, Steinn af Væni, Styrr inn sterki. Þessir höfðu enn eina sveit: Hrani Hildarson, Sveinn uppskeri, Hlaumboði ok Sóknar-Sóti, Hrokkell hækja, Hrólfr kvensami. Þeir váru enn: Dagr inn digri, Gerðarr glaði, Dúkr vindverski, Glúmr vermski vestan af Elfinni, Saxi flettir, Sali gauzki. Þessir váru ofan af Svíaveldi: Nori, Haki, Karl kekkja, Krókarr af Akri, Gunnfastr, Glismakr goði. Þessir váru ofan af Sigtúnum: Sigmundr kaupangskappi, Tolufrosti, Aðils ofláti frá Uppsölum, hann gekk fyrir framan merki ok skjöldu ok var eigi í fylkingu, Sigvaldi, er komit hafði til Hrings konungs ellefu skipum. Tryggvi ok Tvívífil höfðu komit tólf skipum. Læsir hafði skeið ok alla skipaða með köppum. Eiríkr helsingr hafði dreka mikinn, vel skipaðan hermönnum. Menn váru ok komnir til Hrings konungs af Þelamörk, er kappar váru ok höfðu minnst yfirlát, því at þeir þóttu vera dragmálir ok tómmálir. Þessir váru þaðan: Þorkell þrái, Þorleifr goti, Haddr harði, Grettir rangi, Hróaldr tá. Sá maðr var enn kominn til Hrings konungs, er hét Rögnvaldr hái eða Raðbarðr hnefi, allra kappa mestr. Hann var fremstr í rananum, ok næst honum váru þeir Tryggvi ok Læsir, ok úti Alrekssynir ok Yngvi. Þá váru Þilirnir, er allir vildu sízt hafa ok hugðu litla liðsemd mundu at vera. Þeir váru bogmenn miklir. 9. Brávallabardagi. Fall Haralds hilditannar Ok er þessi herr var allr búinn til orrostu, létu hvárirtveggja blása lúðrum ok æptu því mæst heróp. Þá gengu saman fylkingar, ok var sú orrosta svá snörp ok mikil sem segir í öllum fornum sögum, at engi orrosta á Norðrlöndum hafi háið verit með jafnmiklu ok jafngóðu mannvali til orrostu at telja. Ok er litla hríð hafði orrostan staðit, sótti sá kappi fram í her Haralds konungs, er hét Ubbi fríski, ok réð hann þar at, sem var raninn á fylking Hrings konungs, ok átti it fyrsta víg við Rögnvald raðbarð, ok var þeira skipti allharðligt, ok ógurlig högg mátti þar sjá í herinum, er þessir ofrhugar gengust at. Veitti hvárr öðrum mörg högg ok stór, en svá var Ubbi mikill kappi, at eigi léttir hann fyrr en með því skildist þeira einvígi, at Rögnvaldr fell fyrir Ubba. Ok því næst hljóp hann at Tryggva ok særði hann banasári. Ok er þat sjá Alrekssynir, hvé ógurliga hann ferr í herinum, ráðast þeir í móti honum ok berjast við hann, en svá var hann harðgerr ok mikill kappi, at báða þá drepr hann, ok eptir þat drepr hann Yngva. Ok þá fór hann svá geystr í herinum, at hvatvetna stökk fyrir, ok felldi hann alla þá, sem fremstir stóðu í rananum, nema þá, sem viku í móti öðrum köppum. Ok er þetta sér Hringr konungr, eggjaði hann herinn, at eigi sætti einn maðr yfir alla, þvílíkir yfirgangsmenn sem með honum váru, -- "eða hvar er kappinn Störkuðr, er enn hér til bar ávallt hærra skjöld? Vinn oss sigr." Hann svaraði: "Höfum vér ærit at vinna, herra," segir hann, "en við skulum vér leita at vinna slíkan sigr sem vér megum, en þar er sá maðr, er Ubbi er, at maðr má koma í fulla raun." En við konungs áeggjan hleypr hann fram í herinn á mót Ubba, ok verðr þar orrosta mikil millum þeira sett með stórum höggum ok miklu afli, er hvárrtveggi var ofrhugi, ok gekk svá um hríð, ok veitti Störkuðr honum eitt mikit sár, ok þar í móti fekk Störkuðr sex sár ok öll stór ok þóttist varla komit hafa í slíka raun af einum manni. Ok með því at fylkingar váru svá styrkjar, reiddi þá ýmsa vega, ok sleit fyrir því þetta einvígi. Síðan vegr Ubbi þann kappa, er Agnarr hét, ok ruddi æ jafnan fyrir sér stíginn ok höggr á tvær hendr, hefir báðar hendr blóðgar til axlar. Ok þá sótti hann at þeim Þilunum. Ok þá er þeir sá hann, mæltu þeir: "Nú þurfum vér eigi annars staðar í herinum at leita fram ok látum þenna mann sækja örvar um stund, ok fyrr..... sigrinn, ok svá lítit sem öllum þykkir til vár koma, gerum nú því meira um oss ok sýnum oss vaska menn." Þeir taka at skjóta á hann, er ágætastir váru af þeim Þilunum, Haddr harði ok Hróaldr tá, ok váru svá ágætir menn at skotum, at þeir skutu at honum tvennum tylftum örva ok í brjóst honum, ok eigi var honum lítit til fjörs. Þessir menn veittu honum bana, ok áðr hafði hann drepit sex kappa, en um fram veitt stór sár ellefu köppum, en drepit sextán menn af Svíum ok Gautum, er framarla stóðu í fylkingu. Ok á þeiri stundu sótti Vébjörg skjaldmær mjök á hendr Svíum ok Gautum. Hún sótti fram at þeim kappa, er hét Sóknar-Sóti, ok svá hefir hún vant sik með hjálmi ok brynju ok sverði, at hún var framarla í riddaraskap, sem Störkuðr inn gamli segir. Hún fær stór högg kappanum ok sækir lengi. Ok eitt högg höggr hún á kinnina ok sneið sundr kjálkann ok af hökuna. Hann drap í munn sér skegginu ok beit á ok helt svá upp at sér hökunni. Ok hún vinnr mörg stór verk í herinum. Litlu síðar mætir henni Þorkell þrái, kappi Hrings konungs, ok eigast þau við harða sókn, ok áðr en létti, drap hann hana með mörgum sárum ok mikilli hugprýði. Nú verða þar mörg stór tíðendi á skammri stundu, ok ganga ýmsar fylkingar betr. Missti þar margr maðr heimkvámu eða fekk örkuml af hvárutveggja liði. Nú sækir Störkuðr fram á hendr Dönum. Hann ræðst í móti þeim kappa, er Húnn hét, ok eigast þeir við orrostu, ok lýkr svá, at Störkuðr drepr hann ok litlu síðar þann, er hans vill hefna, er Ella hét. Ok þá sótti hann at þeim, er Borgarr hét, ok áttu hart víg saman, ok lýkr svá, at hann drap þann. Störkuðr hleypr nú um fylkingar með brugðit sverð ok höggr hvern at öðrum. Ok því næst hjó hann þann, er Hjörtr hét, ok þá mætti honum Visma skjaldmær, er bar merki Haralds konungs. Störkuðr sækir at henni fast. Hún mælti þá til Störkuðar: "Nú er kominn á þik helfíkr, ok muntu nú deyja skulu, þursinn." Hann svaraði: "Fyrr muntu þó halla merkinu Haralds konungs," ok hjó af henni vinstri hönd. Ok þá gerðist sá maðr í móti honum at hefna hennar, er hét Brái Sækálfs faðir, ok leggr Störkuðr hann í gegnum með sverði, ok víða í herinum mátti nú sjá stóra valköstu á valfalli. Nokkuru síðar kom í móti Störkuði Gnepja, mikill kappi, ok áttust við harða sókn, ok veitti Störkuðr honum banasár. Ok því næst drap hann þann kappa, er Haki hét, ok þá f ekk hann þar mörg stór sár í þeiri svipan. Hann var höggvinn á hálsinn við herðarnar, svá at sá inn í holit, ok framan á brjóstinu hafði hann mikit sár, svá at lungun fellu út, ok látit hafði hann einn fingr á hægri hendi. Ok er Haraldr konungr sá svá mikit mannfall af hirð sinni ok köppum, þá reis hann upp á knéin ok tók tvau söx ok keyrði fram fast hestinn, er fyrir vagninum var, ok lagði hvárutveggja saxinu báðum höndum ok veitti mörgum manni bana með sínum höndum, þó at hann mætti eigi ganga né á hesti sitja. Gekk nú orrostan svá um hríð, at konungrinn vann mörg stórvirki. Ok ofarla þessa bardaga var konungrinn Haraldr hilditönn sleginn kylfu í höfuðit, svá at haussinn rifnaði í sundr, ok var þat hans banasár, ok drap Brúni hann. Ok þá sá Hringr konungr vagn Haralds konungs auðan ok þóttist vita, at konungrinn mundi vera fallinn. Lét hann blása ok kallaði, at herrinn stöðvaðist. Ok er Danir urðu þessa varir, þá staðnaði orrostan, ok bauð Hringr konungr grið öllum her Haralds konungs, ok þat þágu allir. Ok annan dag eptir at morgni lætr Hringr konungr kanna valinn ok leita at líki Haralds konungs, frænda síns, ok var mikill herr valsins fallinn yfir, þar sem líkit lá. Var þá orðinn miðr dagr, er líkit fannst ok valrinn var rofinn, ok lét Hringr konungr þá taka lík Haralds konungs, frænda síns, ok þvá af blóð ok búa um vegliga eptir fornri siðvenju, lét leggja líkit í þann vagn, er Haraldr konungr hafði til orrostu. Ok eptir þat lét hann kasta mikinn haug ok lét þá líki hans aka í þeim vagni, á þeim hesti, er Haraldr konungr hafði til orrostu ok lét svá aka í hauginn, ok síðan var sá hestr drepinn. Ok þá lét Hringr konungr taka þann söðul, er hann sjálfr hafði riðit í, ok gaf þann Haraldi konungi, frænda sínum, ok bað hann gera hvárt, er hann vildi, ríða til Valhallar eða aka. Ok þá lét hann gera þar mikla veizlu ok veita útferð Haralds konungs, frænda síns. Ok áðr en haugrinn væri aptr lokinn, þá biðr Hringr konungr til ganga allt stórmenni ok alla kappa, er við váru staddir, at kasta í hauginn stórum hringum ok góðum vápnum til sæmdar Haraldi konungi hilditönn. Ok eptir þat var aptr byrgðr haugrinn vandliga. 10. Frá Sigurði konungi hring Sigurðr hringr var konungr yfir Svíþjóð ok Danmörk eptir Harald konung hilditönn. Ok þá óx upp sonr hans, Ragnarr, í hirð föður síns. Hann var allra þeira manna mestr ok fríðastr, er menn hefði sét, ok var hann líkr móður sinni ásýndar ok í hennar ætt at sjá, því at þat er kunnigt í öllum fornum frásögum um þat fólk, er Álfar hétu, at þat var miklu fríðara en engi önnur mannkind á Norðrlöndum, því at allt foreldri Álfhildar, móður hans, ok allr ættbálkr var kominn frá Álfi gamla. Þat váru þá kallaðar Álfa ættir. Af honum tóku nöfn þær tvær meginár, er elfr heitir hvártveggi síðan. Önnur skildi ríki hans af Gautlandi, var sú fyrir því kölluð Gautelfr, en önnur fell at því landi, er nú heitir Raumaríki, ok heitir sú Raumelfr. Ragnarr var líkr feðr sínum ok föðurfrændum á vöxt, sem verit hafði Haraldr konungr hilditönn eða Ívarr víðfaðmi. Ok er Hringr konungr tók at eldast ok þungfærast, tók at minnkast ríki hans, ok tók mest af því, er first honum var. Sá konungr er nefndr Aðalbrikt, er kominn var af ætt Ellu konungs, þess er drepit hafði Hálfdan ylfingr, ok lagði undir sik þann hluta Englands, er Norðimbraland heitir; þann hlut átti Hringr konungr ok áðr Haraldr konungr. Aðalbrikt konungr réð því ríki langar stundir. Synir hans hétu Áma ok Ella, er konungar váru í Norðimbralandi eptir föður sinn. Þá er Sigurðr hringr var gamall, var þat á einu hausti, er hann hafði riðit um ríki sitt, Gautland vestra, at dæma mönnum landslög, ok þá kómu í móti honum Gandálfs synir, mágar hans, ok báðu, at hann mundi veita þeim lið at ríða á hendr þeim konungi, er Eysteinn hét, er því ríki réð, er þá hétu Vestmarar, en nú heitir Vestfold. Þá váru höfð blót í Skíringssal, er til var sótt um alla Víkina.......... |