- Hjem
-
Oversatte tekster
- Om Normannene >
- Didrik av Bern >
-
Fornaldersagaer
>
- Hjalmters og Ølvers saga
- Guðni Jónsson
- Forord
- Sogubrot
- Bosi saga
- Egils saga
- Eireks saga vidfarne
- Gange-Hrolfs saga
- Gautreks saga
- Halfdan Branafostres saga
- Halfdan Eysteinssons saga
- Helgi Thorissons tått
- Hrolf krakes saga
- Hromund Gripssons saga
- Hvorledes Norge ble bosatt
- Illugi Gridfostres saga
- Norna-Gests tått
- Om Opplandskongene
- Oppdagelsen av Norge
- Ragnar Lodbroks saga
- Sørli saga
- Sørli tått
- Sturlaugs saga
- Thorstein bæjarmagns tått
- Toki Tokesson tått
- Volsunge saga
- Yngvar vidfarnes saga
- Half og kjempene hans
- Islandske ættesager norsk tekst >
- Artikler >
- Gammelengelske oversettelser >
- Latinske oversettelser >
- Beowulf
- Linker
- Kontakt oss
- Om prosjektet
Sigurd fra Borgarfjordens tått |
Oversatt fra norrønt av Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson
En sommer kom det en mann til Island som het Grim. Han var av islandsk ætt og hadde lenge vært utenlands. Kong Olafs hirdmann og stavnbo hadde han også vært en tid. Grim var en stor mann og var på Island om vinteren; sommeren etter red han til tings.
På den tiden bodde Thorkell Rauda-Bjarnarson vest i Borgarfjorden, på Svignaskard. Thorkell var på Alltinget og ved oppstigningen til Lovberget hendte det tilfeldig at Thorkell trefill falt og ble trampet under føttene, for mannetrengselen var stor. Thorkell kom seg på beina, men ble svært sint på grunn av dette. Han mente at Grim, som er nevnt tidligere, hadde tråkket mest på ham.
En mann som het Sigurd var med Thorkell på tinget. Han var en sterk og svært dugelig mann. Thorkell ba Sigurd om å hevne sin vanære på Grim. Da Grim var klar til å hvile for kvelden, og hadde kledd av seg, løp Sigurd inn i teltet og angrep ham med våpen i hånd. Grim verget seg tappert, men fikk vernet seg lite, for han var våpenløs, og han falt der.
For dette drapet gikk Grims frender til ettermål og gjorde Sigurd utleg på det samme tinget, men Thorkell trefill fikk dem ut av landet om sommeren. Sigurd kom til Norge om høsten og ga seg et annet navn enn han hadde.
Men kong Olaf hørte fra kjøpmennene som kom fra Island at hans stavnsbo Grim var drept, og også at drapsmannen kunne være kommet der. Kongen ble da svært sint og for straks med en flokk menn til handelsskipene for å lete etter mennene og fant raskt den som hadde skyld i dette verket, selv om han skjulte seg. Sigurd ble grepet og lagt i lenker.
Deretter satte kongen et ting med mye folk hvor Sigurd ble leid fram. Kongen ba om at han ble avkledd og at hundene skulle bite ham i hjel.
Da gikk en av kongens hirdmenn foran ham, og mælte: ”Herre, denne mannen synes oss godt skikket til en hard død. Men det er dine menns død og mening at du lar denne mannen bøte for seg og tar i Deres tjeneste en så tapper mann på den andres vegne, for ikke er denne mindre djerv enn Grim var.”
Kongen svarte: ”Denne skal nå dø, slik som det var bestemt for ham, og slik at andre skremmes fra å drepe mennene mine uten grunn.”
Da hirdmannen skjønte at kongen her ikke ville ombestemme seg på grunn av hans ord, for han og møtte Sigurd biskop og fortalte ham dette. Biskopen sendte ham tilbake til kongen og ba denne gi fra seg mannen.
Kongen svarer: ”Ikke kan biskopen heller dømme en mann enn jeg. Kle av mannen raskt.”
Og dette ble gjort. Deretter ble det slått mannring om Sigurd og hundene ble sluppet løs; han var da naken og bundet. Men blikket hans var så skarpt, sies det, at alle hundene løp bort fra ham og ingen var så grim at den våget å gå på ham når han kvesset øynene imot dem.
Da kalte kongen på sin skarpeste hund, Viga, klappet den og viste den kledeløse mannen til den. Den var heller treg, stod opp og brisket seg, og løp så på Sigurd, grep tak i ham og rev opp buken på ham. Så løp den tilbake til kongen og la seg ned foran føttene hans. Men da Sigurd kjente smerten fra såret, spratt han hardt opp, for føttene hans var løse, men hendene var bundet. Han hoppet opp over mannringen og falt straks død ned.
Men da biskopen hørte dette anklaget han kongen sterkt, helt til han falt for biskopens føtter og ba ham ydmykt om nåde, med oppriktig anger, og sa seg med tårer i øynene å ha syndet mye for Guds åsyn med dette grimme verk. Biskopen var klar til et forlik på Guds vegne, men da han så kongens anger bestemte han et offentlig skriftemål i denne saken.
Ordliste:
Stavnsbo – mann som har rommet sitt nærmest framstavnen (på et skip)
Trefill – trevle, fille
Ettermål – søksmål i en drapssak
Utleg – fredløs
En sommer kom det en mann til Island som het Grim. Han var av islandsk ætt og hadde lenge vært utenlands. Kong Olafs hirdmann og stavnbo hadde han også vært en tid. Grim var en stor mann og var på Island om vinteren; sommeren etter red han til tings.
På den tiden bodde Thorkell Rauda-Bjarnarson vest i Borgarfjorden, på Svignaskard. Thorkell var på Alltinget og ved oppstigningen til Lovberget hendte det tilfeldig at Thorkell trefill falt og ble trampet under føttene, for mannetrengselen var stor. Thorkell kom seg på beina, men ble svært sint på grunn av dette. Han mente at Grim, som er nevnt tidligere, hadde tråkket mest på ham.
En mann som het Sigurd var med Thorkell på tinget. Han var en sterk og svært dugelig mann. Thorkell ba Sigurd om å hevne sin vanære på Grim. Da Grim var klar til å hvile for kvelden, og hadde kledd av seg, løp Sigurd inn i teltet og angrep ham med våpen i hånd. Grim verget seg tappert, men fikk vernet seg lite, for han var våpenløs, og han falt der.
For dette drapet gikk Grims frender til ettermål og gjorde Sigurd utleg på det samme tinget, men Thorkell trefill fikk dem ut av landet om sommeren. Sigurd kom til Norge om høsten og ga seg et annet navn enn han hadde.
Men kong Olaf hørte fra kjøpmennene som kom fra Island at hans stavnsbo Grim var drept, og også at drapsmannen kunne være kommet der. Kongen ble da svært sint og for straks med en flokk menn til handelsskipene for å lete etter mennene og fant raskt den som hadde skyld i dette verket, selv om han skjulte seg. Sigurd ble grepet og lagt i lenker.
Deretter satte kongen et ting med mye folk hvor Sigurd ble leid fram. Kongen ba om at han ble avkledd og at hundene skulle bite ham i hjel.
Da gikk en av kongens hirdmenn foran ham, og mælte: ”Herre, denne mannen synes oss godt skikket til en hard død. Men det er dine menns død og mening at du lar denne mannen bøte for seg og tar i Deres tjeneste en så tapper mann på den andres vegne, for ikke er denne mindre djerv enn Grim var.”
Kongen svarte: ”Denne skal nå dø, slik som det var bestemt for ham, og slik at andre skremmes fra å drepe mennene mine uten grunn.”
Da hirdmannen skjønte at kongen her ikke ville ombestemme seg på grunn av hans ord, for han og møtte Sigurd biskop og fortalte ham dette. Biskopen sendte ham tilbake til kongen og ba denne gi fra seg mannen.
Kongen svarer: ”Ikke kan biskopen heller dømme en mann enn jeg. Kle av mannen raskt.”
Og dette ble gjort. Deretter ble det slått mannring om Sigurd og hundene ble sluppet løs; han var da naken og bundet. Men blikket hans var så skarpt, sies det, at alle hundene løp bort fra ham og ingen var så grim at den våget å gå på ham når han kvesset øynene imot dem.
Da kalte kongen på sin skarpeste hund, Viga, klappet den og viste den kledeløse mannen til den. Den var heller treg, stod opp og brisket seg, og løp så på Sigurd, grep tak i ham og rev opp buken på ham. Så løp den tilbake til kongen og la seg ned foran føttene hans. Men da Sigurd kjente smerten fra såret, spratt han hardt opp, for føttene hans var løse, men hendene var bundet. Han hoppet opp over mannringen og falt straks død ned.
Men da biskopen hørte dette anklaget han kongen sterkt, helt til han falt for biskopens føtter og ba ham ydmykt om nåde, med oppriktig anger, og sa seg med tårer i øynene å ha syndet mye for Guds åsyn med dette grimme verk. Biskopen var klar til et forlik på Guds vegne, men da han så kongens anger bestemte han et offentlig skriftemål i denne saken.
Ordliste:
Stavnsbo – mann som har rommet sitt nærmest framstavnen (på et skip)
Trefill – trevle, fille
Ettermål – søksmål i en drapssak
Utleg – fredløs