Hvorledes Norge ble bosatt

Hvorledes Norge ble bosatt.

Oversatt fra norrønt av Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson

1. Om Fornjot og hans ættmenn.

Nå skal det fortelles hvorledes Norge først ble bosatt og hvilke kongsætter som oppstod der og i andre land, og hvorfor de het Skjoldunger, Budlunger, Bragninger, Ødlinger, Vølsunger eller Niflunger som kongsættene er kommet fra.

Fornjot het en mann og han hadde tre sønner. Den første het Hler, den andre Logi og den tredje Kåri. Sistnevnte rådde for vinden, Logi for ilden og Hler for sjøen. Kåri var far til Jøkul, far til kong Snæ og barna hans var Thorri, Fønn, Drifa og Mjøll. Thorri var en navngjeten konge som rådde over Gotland, Kvenland og Finland. Til ham blotet kvenene for å få snø og godt skiføre. Dette var deres beste tid. Blotet skulle være midt på vinteren, og derfor kalles det siden Thorremåned.

Kong Thorri hadde tre barn; sønnene hans het Nor og Gor, og datteren Goi. Goi ble borte og Thorri blotet da en måned senere enn han pleide å blote, og siden kalte de denne måneden de da hadde framfor seg for Goi. Nor og Gor lette etter søsteren sin. Nor hadde store slag vestenfor Kjølen og de kongene som het: Vee og Vei, Hunding og Heming ble felt av ham. Nor la så under seg alt land helt til havet. Brødrene møttes i den fjorden som nå heter Norafjord. Derfra for Nor opp på Kjølen og kom der som det heter Ulfamoar, deretter dro han gjennom Østerdalen og siden til Vermaland, til den innsjøen som heter Vænir, og så til havet. Hele dette landet la Nor under seg, alt vestenfor denne grensa. Dette landet kalles nå Norge.

Midt på vinteren kom de til Hedmark hvor en konge som het Hrolf i Berg hersket. Han var sønn av Svade jotun nordenfra Dovre, og Åshild, datter til kong Eystein som lenge hadde styrt over Hedmark. Hrolf i Berg hadde tatt Goi og giftet seg med henne, men da hun hørte at bror hennes, Nor, var kommet, for hun og Hrolf i mot ham og Hrolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf.

Så for kong Nor vestover tilbake til havet, og der møtte han Gor, sin bror. Han var da kommet nord fra Dumbshaf og hadde lagt under seg alle øyer på veien, både bebodde og ubebodde.

Brødrene delte nå riket mellom seg slik at Nor skulle ha alt fastlandet nordenfra Jotunheimen og sør til Alfheim; det heter nå Norge. Gor skulle ha alle øyene som lå til babord for skipet hans, når han seilte nordover langs land. Gor sjøkonges sønner var: Beiti og Heiti, Meiti og Geiti. Beiti sjøkonge seilte med sitt langskip inn i Trondheimsfjorden og inn til Beistadfjorden. Han lot gjøre en skipsslede under skipet, og det var mye snø og godt sledeføre. Beiti satte seg da i løftingen, tok av styreåra, lot seilene dras opp og lot mennene sine dra skipet sitt nord for Ellidaeid til Namdalen og egnet seg alt det land som lå til babord.

Beite sjøkonge var far til Heite sjøkonge, far til Svada, og Geite var far til Glam og Gylfa. Meite sjøkonge var far til Mæfil og Myndil. Myndil var far til Ekkil og Skekkil. Nor var far til disse mennene og Hødd, Svadas datter, var mor til Thrond og Gard, som ble kalt egden. Da de delte arven fikk Thrond Trondheim, derfor heter det så. Gard egde var far til de som hette: Hørd, Rugålf, Thrym, Vegard, Freygard, Thorgard og Grjotgard. Hørd arvet Hordaland. Sønnen hans var Jøfur eller Jøsur, far til kong Hjør, far til Hjørleif den kvinnekjære.

Rugålf hadde Rogaland. Hans sønn var Røgnvald, far til kong Øgnvald.

Thrym styrte Agder. Sønnene hans var Agdi og Agnar, far til Ketil Thrym, som hadde bosted på Tromøy.

Vegard hadde Sognefylket. Han var far til Vedrorm, far til Vemund gamle, som ble kalt Sygnatrausti.

Freygard eide Førde og Fjalir. Sønnene hans var Freystein gamle, som hadde bosted på Gaular, og Freybjørn, far til Audbjørn, far til Arinbjørn Firdajarl.

Thorgard styrte Sunnmøre. Hans sønn var Thorvid, far til Arnvid berserkbane, far til Slævidar og Bråvidar.

Grjotgard hadde Nordmøre. Hans sønn var Salgard, far til Grjotgard, far til Sølve, far til Høgne på Nærøy, far til Sølve viking og Hilda den slanke, gift med Hjørleif den kvinnekjære. Hålf berserk var sønnen deres. En annen av Grjotgards sønner var Sigar, Signys far, som var gift med Harald Naumdaljarl, far til Herlaug, far til Grjotgard, far til Håkon jarl, far til Sigurd jarl, far til Håkon Hladejarl. Raum, sønn av kong Nor, tok riket etter far sin. Han hadde Alfheim og et rike så vidt som elvene rant, der som de oppstod. Derfra falt Lågen øst gjennom dalen til Mjøsa, så Vorma i Glomma og denne til havet. Fra Vorma renner Rauma gjennom Romsdalen. Fra Vorma renner Eystrielva gjennom Østerdalen og til Veneren og derfra gjennom Gøtaelv til havet.

Kong Raum hadde drikkelag i jula med Bergfinn, sønn av Thrym jotun fra Vorma og gikk da i seng med Bergdis, hans søster. Etter dette fikk hun tre sønner: Bjørn, Brand og Alf. Alf ble fostret av Bergfinn og ble kalt Finnalf. Bjørn bodde hos sin mor og ble kalt Jotunbjørn. Hun sendte Brand til Rauma, hans far, som ga ham til gudene; han ble kalt Gudbrand. Kong Raum ga ham den dalen som het Gudbrandsdalen, Jotunbjørn ga han Raumsdal og Alf Østerdalen og alt nord for Veneren og fra Gøtaelv og nord til Glomma. Dette ble da kalt Alfheim. Gudbrand dalekonge var far til Audleif, far til kong Gudmund. Sønnen hans var Gudbrand, som ikke ville la seg kalle konge og lot seg gi jarlsnavn fordi han ville være den mektigste jarlen i Norderlandene. Hans sønn var Geirmund jarl, far til Hrodgeir jarl, far til Gudbrand som ikke ville være verken konge eller jarl og lot seg gi hersenavn, men styrte likevel landene som en konge og ikke var mindre mektig. Alle hans ættmenn var siden herser. Jotunbjørn den gamle var far til kong Raum, far til Hrossbjørn, far til Orm småbit, far til Knøtt, som var far til Thorolf halm og Store-Ketil.

Sønnene til Thorolf var Helgi, far til Berse, far til Thormod, far til Thorlaug, mor til Tunge-Odd. Finnålf den gamle fikk Svanhild, som ble kalt gullfjær. Hun var datter av Dag Dellingssønn , som ble kalt gullfjær. Hun var datter til Dag Dellingssønn og Solar Mundilfare. Deres sønn var Svan den røde, far til Sæfara, far til Ulf, far til Alf, far til Ingmund og Eystein. Raum den gamle fikk senere Hild, datter til Gudrød den gamle, sønn til kong Sølve, som først ryddet der det nå heter Solør. Og sønnene hans var Gudrød, Hauk, Hadding og Hring. Gudrød var konge etter sin far og alle hans ættmenn var konger. Eystein illråd var sønnen hans. Han satte hunden sin, Saur, til konge over Inntrønderne fordi de hadde drept Ønund, sønnen hans, som han hadde satt som landsvokter.

2. Høds ættetavle.

Hød styrte det riket som ble kalt Hadeland. Sønnen hans var Hødbrodd, far til Hrolf, far til Hromund berserk, far til Håmund, Haki og Gunnlød, mor til Utstein og Innstein. Håmund var Hordejarl. Han var far til Hrok den svarte og Hrok den hvite. Haki var far til Hrodgeir, far til Hrodmar, far til Haki berserk. Gunnlød var datter til Hrok den svarte, og mor til Hromund Gripsønn. Hadding, sønn til Rauma, eide Hallingdal og Telemark. Hans sønn var Hadding, far til Hadding, far til Høgni den røde. Etter dette tok tre Haddinger makten, hver av dem etter den andre. Helgi Haddinagjaskati var med en av dem.

Kong Hring, sønn til kong Raum, styrte Hringeriket og Valdres. Han fikk datter til Vifill sjøkonge. Sønnen deres var Halfdan den gamle. Da han tok kongedømmet gjorde han et stort blot midt på vinteren og blotet fordi han skulle kunne leve tre hundre vintre i kongedømmet sitt, slik det ble sagt at Snær den gamle hadde. Men gudene fortalte ham at han ikke skulle leve lenger enn en mannsalder, men den kunne være tre hundre vintre og at det ikke fikk være noen uadelig mann i hans ætt og ingen kvinne. Han var en stor hærmann og herjet vidt og bredt i Austerveg. Der drepte han i tvekamp den kongen som het Sigtrygg. Han giftet seg med Ålfnya, datter til kong Eymund i Holmgard. De hadde ni sønner. En het Thengil, men ble kalt Mannathengil. Ræsir, Gram, Gylfi, Hilmir, Jøfur, Tiggi, Skyli og Harri; om disse ni ble det sagt at de alle ble jevngamle og de ble så navngjetne at deres navn var mer kjent enn navnene til både rangspersoner og kongelige. Det fortelles at ingen av dem hadde barn, og at alle siden falt i kamp.

Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land.

Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.

Bragi den gamle var konge i Valdres. Han var far til Agnar, far til Ålf, far til Eirik, far til Hilda, mor til Halfdan den gavmilde, far til Gudrød, far til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre. Denne ætten til Harald het Bragninger.

Skelfi var konge på Voss. Hans sønn var Skjøld, far til Eirek, far til Alrek, far til Eirek den rådkloke, far til Alrek den djerve, far til Vikar, far til Vatnar, far til Imald og Eirek, far til Gyda, som var gift med Harald hårfagre. Dette heter Skilfinge- eller Skjoldungeætten.

Hildir var Halfdans fjerde sønn. Han var far til Hildibrand, far til Vigbrand, far til Hildis og Herbrand, far til Harald grenske, far til Åsa den storråde, mor til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre.

Sigar var far til Siggeir, som var gift med Signyju, datter til kong Volsung. Sigar var også far til Sigmund, gift med Hild, datter til kong Grjotgard av Møre. Hans sønn het Sigar, far til Signyju. Han lot henge Hagbard. Dette heter Siklingeætten.

Lofdi var en stor konge. Det hærfølget som fulgte ham ble kalt Lofdir. Han herjet i Reidgotaland og ble konge der. Sønnene hans var Skekkil sjøkonge og Skyli, far til Edge, far til Hjalmthes, far til Eylima, far til Hjørdis, mor til Sigurd Fåvnesbane, far til Åslaug, mor til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Disse ættmennene til Harald blir kalt Lofdunger.

Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger.

Kong Næfil var far til Heimar, far til Eynef, far til Rakni, far til Gjuki, far til Gunnar og Høgni, Gudrun, Gudny og Gullrand, og dette ble kalt Niflungeætten. Nå er de kvinnene nevnt som først kom i ætten til Halfdan den gamle. Men da den første kvinnen kom i ætten var det gått tre hundre vintre fra blotet som Halfdan blotet for et langt og mektig liv.

3. Alfs den gamle ættetavle.

Kong Ålf den gamle styrte over Ålfheim. Han var far til Ålfgeir, far til Gandalf, far til Ålfhild. Ålfhild var mor til Ragnar lodbrok, far til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Harald den gamle, sønn av Valdar den gavmilde Hroarsønn, var gift med kong Heidreks datter, Hervor. Sønnen deres var Halfdan den rådkloke, far til Ivar den vidfadme, far til Aud den dyptenkte. Hun var gift med Hrærek ringslengeren. Deres sønn var Harald hilditann. Senere var Aud gift med kong Rådbard. Sønnen deres var Randver, far til Sigurd ring, far til Ragnar lodbrok, far til Sigurd, far til Åslaug, mor til Sigurd, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre, som var den første enevoldskongen over Norge.

4. Haralds ættetavle fra Odin.

Buri het en konge som styrte over Tyrkland. Hans sønn var Bur som var far til Odin Æsekonge, far til Frey, far til Njord, far til Frey, far til Fjølni, far til Sveigdi, far til Vanlandi, far til Visbur, far til Domaldi, far til Domar, far til Dyggvi, som vi kaller Tryggvi, fra til Dag, far til Agn skjalfarbonde, far til Alrek, far til Yngvi, far til Jørmunfrodi, som vi kaller Jørund, far til Åni den gamle, som vi kaller Aun, som i ni vintre drakk av hornet på grunn av alder, før han døde. Aun var far til Egil tunnadolg, far til Ottar vendelskråke, far til Adil fra Uppsala, far til Eystein, far til Yngvar den gjeve, far til Braut-Ønund, far til Ingjald den rådille, far til Olaf tretelgje, far til Halfdan hvitebein, far til Eystein, far til Halfdan den gavmilde og matknipne, far til Gudrød veidekonge, far til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre.

5. Ættetavle.

Skjøld het sønnen til Odin Æsekonge. Han var far til Fridleif, far til Fred-Frodi, far til Fridleif, far til Håvard den håndsterke, far til Frodi, far til Vemund den kloke, far til Olaf den beskjedne, far til Dan den hovmodige, far til Frodi den fredlige, far til Fridleif, far til Frodi den djerve, far til Ingjald Starkadfostre, far til Hrærek ringknipne, far til Halfdan, far til Hrærek ringslenger, far til Harald hilditann. Haralds bror var Randver, far til Sigurd hring. Slik går ættetavlen til kong Harald hårfagre, som tidligere fortalt.

6. Haralds ætt fra Adam.

Adam skapte Gud først av alle menn. Seth var sønnen hans, hans sønn Enos, hans sønn Kaynan, hans sønn Malaleel, hans sønn Phareth, hans sønn Enoch, hans sønn Mathusalem den gamle, hans sønn Lamech, -- det var i den første tidsalder, -- hans sønn var Noi, som bygde arken, hans sønn Japhet, hans sønn Japhan, hans sønn Zechim, hans sønn Ciprus, hans sønn Cretus eller Celius, hans sønn Saturnus på Kreta, hans sønn Jupiter, hans sønn Darius, hans sønn Erichonius, hans sønn Troeg, hans sønn Ilus, hans sønn, Lamidon, hans sønn, Priamus storkonge. Munnon eller Mennon het kongen over Troja. Han var gift med Troanam, datter til kong Priami: sønnen hans het Tror, som vi kaller Tor, hans sønn var Loriche, som vi kaller Hlorride, hans sønn Eredei, som vi kaller Einride, hans sønn Vingithor, han sønn Vinginer, hans sønn Modi, hans sønn Mågi, som vi kaller Magni, hans sønn Seseph, hans sønn Beduigg, hans sønn Atri, hans sønn Trinan, hans sønn Heremoth, som vi kaller Hermod, hans sønn Skjaldin, som vi kaller Skjøld, hans sønn Beaf, som vi kaller Bjar, hans sønn Godolf, hans sønn Burri, som vi kaller Finn, hans sønn Frjalaf, som vi kaller Bors, hans sønn Voden, som vi kaller Odin. Han var Tyrkerkonge. Hans sønn Skjøld, hans sønn Fridleif, hans sønn Fred-Frodi, hans sønn Herleif, hans sønn Håvar den håndsterke, hans sønn Frodi, hans sønn Vemund den kloke, hans datter Olof. Hun var mor til Frodi den fredsommelige. Hans sønn Fridleif, hans sønn Frodi den djerve, hans sønn Halfdan, hans sønn Hroar, hans sønn Valdemar den gavmilde, hans sønn Harald den gamle, hans sønn Halfdan den kloke, hans sønn Ivar den vidfadme, hans datter Aud den dyptenkte, hennes sønn Randver, hans sønn Sigurd hring, hans sønn Ragnar lodbrok, hans sønn Sigurd orm i øyet, hans datter Åslaug, hennes sønn Sigurd hjørt, hans datter Ragnhild, hennes sønn kong Harald hårfagre.

I denne ættetavla, på en mindre enn sytti, er både Adam og Harald medregnet.

7. Hvilke konger har styrt Norge.

Sønnen til Harald hårfagre het Sigurd hrisi, hans sønn Halfdan, hans sønn Sigurd syr, hans sønn Harald hardråde, bror til Olaf den hellige, hans sønn Olaf kyrre, hans sønn Magnus berrføtt, hans sønn Harald gille, hans sønn Sigurd munn, hans sønn Sverre Magnus, hans sønn Håkon harmdød, hans sønn Håkon gamle, hans sønn Magnus som sendte lovbok til Island; den kalles Jonsbok. Hans sønn Håkon halegg, hans datter Ingebjørg, hennes sønn Magnus gode Eiriksson lange, hertug, hans sønn Håkon, hans sønn Olaf, som var ti vintre da hans far døde. Han var konge over Norge, Danmark og alle de skatteland som hører til, og rett arving til hele Sveariket. For Albrikt, sønn av Mækinborgargreven, var søstersønn til kong Magnus gode, farfaren til Olaf. Denne Olaf var oppkalt etter den hellige Olaf Haraldsson på hans eget rettleding. Han var konge når denne bok ble skrevet. Fra vår Herre Jesu Kristi fødsel var det da gått 1387 år.

8. Norgeskongenses ættetavle.

Disse har styrt Norge: Kong Olaf, som vi har fortalt, så kong Håkon, så kong Magnus den gode, så Magnus halegg, så Eirek og Magnus, så Magnus, som lot skrive bøkene, så Håkon unge sammen med Håkon gamle, sin far, så Inge Bårdarson og Erling steinvegg og Philippus Baglerkonge, så Håkon sorgdød, så Sverre magnus og mange ulovelige konger på hans tid, så Magnus Erlingsson og Eystein birkebein, så Håkon herdebred, så Inge krøpling og Eystein og Sigurd munn, så Harald gillikrist og Magnus blinde og Sigurd slembidjakn, så Sigurd Jorsalafari, så Eystein og Olaf, så Magnus barføtt og Håkon Thorisfostre, så Olaf kyrre og Magnus, far til Håkon Thorisfostre, så Harald hardråde, så Magnus den mektige, sønn av Olaf den hellige, de ufremsynte kongene Svein Alfifuson og Knut den mektige, så Olaf den hellige Haraldson, så Eirik jarl, Svein jarl og Håkon jarl, så Olaf Tryggvason, så Håkon blotjarl den mektige, så Harald gråfeld, så Håkon adalsteinsfostre, så Eirik blodøks, så Harald hårfagre som var den første enevoldskonge over hele Norge etter det som finnes i sagaer.

9. Kong Olaf Håkonsons forsvinning.

Året etter 1387 sies det at kong Olaf Håkonson ble borte. Danskene sa han var død, men nordmennene ville ikke tro på dette. Da ble dronning Margrete, mor til kong Olaf og datter til Valdemar Danekonge, valgt til riksforstander over Norge og Danmark, etter at hun hadde latt fange Albrekt.

Ordliste:

Kvenland - landet til kvenene (innerst i Bottenviken)

Dumbshaf - Nordishavet

Agdi - egde, kortvokst kar

Raumelfa - Glomma

Grenske - tynne

Reidgotaland - sagnland, sannsynligvis i Øst-Preussen, Polen

Djupaudga - dyptenkte, også: grunnrik

Vidfadme - den som favner vidt

Tunnadolg - fiende av "tunni"

Vendelkråke - fra Vendel

Braut - sti, vei

Telgje - hugge, knuse (tre, stein)

Thengil – høvding

Lodbrok - skinnbukse

Hilditann – stridstann

Hrisi – frillesønn

Syr – sugge, purke

Kyrre – rolig, fredlig

Halegg- langebein

Gille – kanskje fra keltisk ”tjener”

Gillikrist – Guds tjener

Harmdød – sørget over

Slembidjakn – en bråkete prestemedjelper, fra latin diaconus

FRÁ FORNJÓTI OK HANS ÆTTMÖNNUM
HVERSU NOREGR BYGGÐIST

1. Frá niðjum Fornjóts

Nú skal segja dæmi til, hversu Noregr byggðist í fyrstu eða hversu konunga ættir hófust þar eða í öðrum löndum eða hví þeir heita Skjöldungar, Buðlungar, Bragningar, Öðlingar, Völsungar eða Niflungar, sem konunga ættirnar eru af komnar.

Fornjótr hét maðr. Hann átti þrjá sonu; var einn Hlér, annarr Logi, þriði Kári. Hann réð fyrir vindum, en Logi fyrir eldi, Hlér fyrir sjó. Kári var faðir Jökuls, föður Snæs konungs, en börn Snæs konungs váru þau Þorri, Fönn, Drífa ok Mjöll. Þorri var konungr ágætr. Hann réð fyrir Gotlandi, Kænlandi ok Finnlandi. Hann blótuðu Kænir til þess, at snjóva gerði ok væri skíðfæri gott. Þat er ár þeira. Þat blót skyldi vera at miðjum vetri, ok var þaðan af kallaðr Þorra mánaðr.

Þorri konungr átti þrjú börn. Synir hans hétu Nórr ok Górr, en Gói dóttir. Gói hvarf á brott, ok gerði Þorri blót mánuði síðar en hann var vanr at blóta, ok kölluðu þeir síðan þann mánað, er þá hófst, Gói. Þeir Nórr ok Górr leituðu systur sinnar. Nórr átti bardaga stóra fyrir vestan Kjölu, ok fellu fyrir honum þeir konungar, er svá heita: Véi ok Vei, Hundingr ok Hemingr, ok lagði Nórr þat land undir sik allt til sjóvar. Þeir bræðr fundust í þeim firði, er nú er kallaðr Nórafjörðr. Nórr fór þaðan upp á Kjölu ok kom þar, sem heita Úlfamóar, þaðan fór hann um Eystri-Dali ok síðan í Vermaland ok með vatni því, er Vænir heitir, ok svá til sjóvar. Þetta land allt lagði Nórr undir sik, allt fyrir vestan þessi takmörk. Þetta land er nú kallaðr Noregr.

At miðjum vetri kómu þeir í Heiðmörk. Þar var sá konungr fyrir, er Hrólfr í Bergi hét. Hann var sonr Svaða jötuns norðan af Dofrum ok Áshildar, dóttur Eysteins konungs, er lengi hafði ráðit fyrir Heiðmörk. Hrólfr í Bergi hafði tekit Gói ok gengit at eiga hana. En er hún spurði til Nórs, bróður síns, þá fór hun í mót honum ok þau Hrólfr, ok gaf hann sik upp í vald Nórs ok gerðist hans maðr. Eptir þat fór Nórr til veizlu til mágs síns, ok fekk Nórr Höddu, dóttur Svaða jötuns, systur Hrólfs.

Eptir þat fór Nórr konungr vestr aptr til sjóvar, ok þá hitti hann Gór, bróður sinn. Hann var þá kominn norðan ór Dumbshafi ok hafði eignazt eyjar allar á þeiri leið, bæði byggðar ok óbyggðar. Þá skiptu þeir bræðr ríkinu með sér, svá at Nórr skyldi hafa meginland allt norðan frá Jötunheimum ok suðr til Álfheima, þat heitir nú Noregr, en Górr skyldi hafa eyjar allar, þær er lágu á bakborða elliða hans, er hann færði norðan með landi. Þeir váru synir Górs sækonungs: Beiti ok Heiti, Meitir ok Geitir. Beitir sækonungr fór með elliða inn í Þrándheim ok inn í Beitsjó. Hann lét gera skipsleða undir elliðann, en snjór var mikill ok sleðfæri gott. Þá settist Beitir í lypting ok lagði stýri í lag ok lét draga upp segl ok lét menn sína draga elliðann norðr um Elliðaeið til Naumudals ok eignaði sér land allt þat, er lá á bakborða.

Beiti sækonungr var faðir Heita sækonungs, föður Svaða, en Geitir var faðir Glamma ok Gylfa. Meiti sækonungr var faðir Mæfils ok Myndils. Myndill var faðir Ekkils ok Skekkils. Nórr var faðir þessara manna, en Hödd, dóttir Svaða, móðir Þrándar ok Garðs, er kallaðr var agði.

En er þeir skiptu arfi, þá hlaut Þrándr Þrándheim, ok heitir því svá. Garðr agði var faðir þeira, er svá heita: Hörðr, Rúgálfr, Þrymr, Végarðr, Freygarðr, Þorgarðr ok Grjótgarðr. Hörðr hlaut Hörðaland ór skipti. Hans sonr var Jöfurr eða Jösurr, faðir Hjörs konungs, föður Hjörleifs ins kvensama. Rúgálfr átti Rogaland. Hans sonr var Rögnvaldr, faðir Ögvalds konungs. Þrymr átti Agðir. Hans sonr var Agði ok Agnarr, faðir Ketils þryms, er bú átti í Þrumu. Végarðr átti Sygnafylki. Hann var faðir Veðrorms, föður Vémundar ins gamla, er Sygnatrausti kallaðist. Freygarðr átti Fjörðu ok Fjalir. Hans synir váru þeir Freysteinn gamli, er bú átti á Gaulum, ok Freybjörn, faðir Auðbjarnar, föður Árinbjarnar Firðajarls. Þorgarðr átti Sunnmæri. Hans sonr var Þorviðr, faðir Arnviðar tréserkjabana, föður þeira Slæviðar ok Bráviðar. Grjótgarðr átti Norðmæri. Hans sonr var Salgarðr, faðir Grjótgarðs, föður Sölva, föður Högna í Njarðey, föður Sölva víkings ok Hildar innar mjóvu, er átti Hjörleifr inn kvensami. Hálfr berserkr var þeira sonr. Annarr þeira sona Grjótgarðs var Sigarr, faðir Signýjar, er átti Haraldr Naumdælajarl, faðir Herlaugs, föður Grjótgarðs, föður Hákonar jarls, föður Sigurðar jarls, föður Hákonar Hlaðajarls.

Raumr, sonr Nórs konungs, tók ríki eptir feðr sinn. Hann átti Álfheima ok svá vítt ríki sem ár þær falla, er þar spretta upp. Þaðan fellr Lögrinn austan um dal í Mjörs, en þaðan Vermá í Raumelfi, en hún til sjóvar. Af Vermá fellr Raumá ofan eptir Raumsdal. Af Vermá fellr Eystri-Elfr um Eystri-Dali ok í Væni, en þaðan Gautelfr til sjóvar.

Raumr konungr átti samdrykkju um jól við Bergfinn, son Þryms jötuns af Vermá, ok gekk þá í rekkju Bergdísar, systur hans. Ok eptir þat gat hún þrjá sonu, Björn, Brand ok Álf. Hann fóstraði Bergfinnr, ok var kallaðr Finnálfr. Björn var með móður sinni ok var kallaðr Jötunbjörn. Brand sendi hún Rauma, föður hans, en hann gaf hann guðunum, ok var hann kallaðr Guðbrandr. Honum gaf Raumr konungr dali þá, er Guðbrandsdalir heita, Jötunbirni gaf hann Raumsdal, en Álfi Eystri-Dali ok allt fyrir norðan Væni ok frá Gautelfi ok norðr til Raumelfar. Þat váru þá kallaðir Álfheimar.

Guðbrandr Dalakonungr var faðir Auðleifs, föður Guðmundar konungs. Hans sonr var Guðbrandr, er eigi vildi láta kalla sik konung ok lét gefa sér jarls nafn fyrir því, at hann vildi vera ríkastr jarl á Norðrlöndum. Hans sonr var Geirmundr jarl, faðir Hróðgeirs jarls, föður Guðbrands, er eigi vildi vera konungr né jarl ok lét gefa sér hersis nafn ok réð þó löndum sem konungr, ok at engu var hann óríkari. Hans allir ættmenn váru síðan hersar.

Jötunbjörn inn gamli var faðir Raums konungs, föður Hrossbjarnar, föður Orms skeljamola, föður Knattar, föður þeira Þórólfs hálma ok Ketils raums. Synir Þórólfs váru þeir Helgi, faðir Bersa, föður Þormóðs, föður Þórlaugar, móður Tungu-Odds. Finnálfr inn gamli fekk Svanhildar, er kölluð var gullfjöðr. Hún var dóttir Dags Dellingssonar, er kölluð var gullfjöðr. Hún var dóttir Dags Dellingssonar ok Sólar, dóttur Mundilfara. Sonr þeira var Svanr inn rauði, faðir Sæfara, föður Úlfs, föður Álfs, föður þeira Ingimundar ok Eysteins. Raumr inn gamli fekk síðar Hildar, dóttur Guðröðar ins gamla, sonar Sölva konungs, er fyrstr ruddi þar, sem nú heita Sóleyjar. En synir hans váru þeir Guðröðr, Haukr, Haddingr ok Hringr.

Guðröðr var konungr eptir feðr sinn, ok konungar váru allir hans ættmenn. Eysteinn illráði var hans sonr. Hann setti Inn-Þrændum hund sinn fyrir konung, er Saurr hét, fyrir þat er þeir höfðu drepit Önund, son hans, er hann hafði þar sett til landsgæzlu.

2. Ættartala frá Höð

Höðr átti þar ríki, er kallat er Haðaland. Hans sonr var Höddbroddr, faðir Hrólfs, föður Hrómundar berserks, föður þeira Hámundar, Haka ok Gunnlaðar, móður þeira Útsteins ok Innsteins. Hámundr var Hörðajarl. Hann var faðir Hróks ins svarta ok Hróks ins hvíta. Haki var faðir Hróðgeirs, föður Hróðmars, föður Haka berserks. Gunnlöð var dóttir Hróks ins svarta, en móðir Hrómundar Gripssonar. Haddingr, sonr Rauma, átti Haddingjadal ok Þelamörk. Hans sonr var Haddingr, faðir Haddings, föður Högna ins rauða. Eptir hann tóku ríki Haddingjar þrír, ok var hverr þeira eptir annan. Helgi Haddingjaskati var með einum þeira.

Hringr konungr, sonr Rauma, átti Hringaríki ok Valdres. Hann fekk dóttur Vífils sækonungs. Þeira sonr var Hálfdan gamli. Ok þá er hann tók konungdóm, gerði hann blót mikit at miðjum vetri ok blótaði til þess, at hann skyldi mega lifa þrjú hundruð vetra í konungdómi sínum, sem sagt var, at lifat hefði Snær inn gamli. En fréttin sagði honum svá, at hann mundi lifa ekki meir en einn mannsaldr, en þat mundi vera þrjú hundruð vetra, ok at engi mundi vera ótiginn maðr í hans ætt ok engi kona. Hann var hermaðr mikill ok herjaði víða um Austrveg. Þar drap hann þann konung, er Sigtryggr hét, í einvígi. Hann gekk at eiga Álfnýju, dóttur Eymundar konungs ór Hólmgarði. Þau áttu níu sonu. Hét einn Þengill, er kallaðr var Mannaþengill, Ræsir, Gramr, Gylfi, Hilmir, Jöfurr, Tiggi, Skyli ok Harri. Þessir níu, er sagt, at allir væri jafngamlir, ok urðu svá ágætir, at í öllum fræðum eru þeira nöfn höfð fyrir tignar nöfn ok konunga nöfn. Svá er sagt, at engi þeira ætti börn, ok fellu allir senn í orrostu. Enn áttu þau aðra níu sonu. Hétu þeir Hildir, Næfill, Auði, Skelfir, Dagr, Bragi, Buðli, Lofði, Sigarr. Hildir, Sigarr ok Lofði váru allir herkonungar, Auði, Buðli ok Næfill væru sækonungar, Dagr, Skelfir ok Bragi sátu at löndum.

Dagr átti Þóru drengjamóður, ok áttu þau níu sonu. Hét einn Óli, annarr Ámr, þriði Jöfurr, fjórði Arngrímr. Óli var faðir Dags, föður Óleifs, föður Hrings, föður Óláfs, föður Helga, föður Sigurðar hjartar, föður Ragnhildar, móður Haralds ins hárfagra. Sú ætt Haralds var kölluð Döglingar. Arngrímr átti Eyfuru. Þeira sonr var Angantýr berserkr.

Bragi gamli var konungr á Valdresi. Hann var faðir Agnars, föður Álfs, föður Eireks, föður Hildar, móður Hálfdanar ins milda, föður Guðröðar, föður Hálfdanar svarta, föður Haralds ins hárfagra. Þessi ætt Haralds heita Bragningar.

Skelfir var konungr á Vörs. Hans sonr var Skjöldr, faðir Eireks, föður Alreks, föður Eireks ins málspaka, föður Alreks ins frækna, föður Víkars, föður Vatnars, föður þeira Ímalds ok Eireks, föður Gyðu, er átti Haraldr inn hárfagri. Þat heitir Skilfinga ætt eða Skjöldunga ætt.

Hildir var inn fjórði sonr Hálfdanar. (Leiðr. - inn fimmti sonur Dags) Hann var faðir Hildibrands, föður Vígbrands, föður Hildis ok Herbrands, föður Haralds ins grenska, föður Ásu innar stórráðu, móður Hálfdanar svarta, föður Haralds ins hárfagra.

Sigarr var faðir Siggeirs, er átti Signýju, dóttur Völsungs konungs. Sigarr var ok faðir Sigmundar, er átti Hildi, dóttur Grjótgarðs konungs af Mæri. Hans sonr hét Sigarr, faðir Signýjar. Hann lét hengja Hagbarð. Þat heitir Siklinga ætt.

Lofði var konungr mikill. Þat herlið, er honum fylgdi, eru Lofðar kallaðir. Hann herjaði á Reiðgotaland ok varð þar konungr. Hans synir váru þeir Skekkill sækonungr ok Skyli, faðir Egðis, föður Hjálmþés, föður Eylima, föður Hjördísar, móður Sigurðar Fáfnisbana, föður Áslaugar, móður Sigurðar orms í auga, föður Áslaugar, móður Sigurðar hjartar, föður Ragnhildar, móður Haralds ins hárfagra. Þessir ættmenn Haralds eru kallaðir Lofðungar.

Auði ok Buðli váru sækonungar ok fóru báðir saman með her sinn. Þeir kómu með liði sínu til Saxlands ok herjuðu þar víða, lögðu undir sik Valland ok Saxland, settust þar at löndum. Auði hafði Valland ok var faðir Fróða, föður Kjárs, föður Ölrúnar. Þat eru kallaðir Öðlingar. Buðli hafði Saxland. Hann var faðir Attils, föður Vífils, föður Læfa, föður Buðla, föður Sörla eða Serla ok Atla ok Brynhildar, móður Áslaugar, ok er sú ætt Haralds ins hárfagra kölluð Buðlungar.

Næfill konungr var faðir Heimars, föður Eynefs, föður Rakna, föður Gjúka, föður þeira Gunnars ok Högna, Guðrúnar, Guðnýjar ok Gullrandar, ok er þat kölluð Niflunga ætt. Nú eru taldar konur þær, er fyrst kómu í ætt Hálfdanar gamla. En þá er in fyrsta kona kom í ættina, var liðit þrjú hundruð vetra frá blótinu, er Hálfdan blótaði til aldrs sér ok ríkis.

3. Ættartala frá Álfi inum gamla

Álfr konungr inn gamli réð fyrir Álfheimum. Hann var faðir Álfgeirs, föður Gandálfs, föður Álfhildar; Álfhildr var móðir Ragnars loðbrókar, föður Sigurðar orms í auga, föður Áslaugar, móður Sigurðar hjartar, föður Ragnhildar, móður Haralds ins hárfagra. Haraldr inn gamli, sonr Valdars ins milda Hróarssonar, átti Hervöru Heiðreksdóttur konungs. Þeira sonr var Hálfdan snjalli, faðir Ívars víðfaðma, föður Auðar innar djúpauðgu. Hana átti Hrærekr slöngvanbaugi. Þeira sonr var Haraldr hilditönn. Síðar átti Auði Ráðbarðr konungr. Þeira sonr var Randvér, faðir Sigurðar hrings, föður Ragnars loðbrókar, föður Sigurðar, föður Áslaugar, móður Sigurðar, föður Ragnhildar, móður Haralds ins hárfagra, er fyrstur var einvaldskonungr yfir Noregi.

4. Ættartala Haralds frá Óðni

Burri hefir konungr heitit, er réð fyrir Tyrklandi. Hans sonr var Burr, er var faðir Óðins Ásakonungs, föður Freys, föður Njarðar, föður Freys, föður Fjölnis, föður Sveigðis, föður Vanlanda, föður Vísburs, föður Dómalda, föður Dómars, föður Dyggva, er vér köllum Tryggva, föður Dags, föður Agna Skjálfarbónda, föður Alreks, föður Yngva, föður Jörmunfróða, er vér köllum Jörund, föður Ána ins gamla, er vér köllum Aun, er níu vetr drakk horn fyrir elli sakir, áðr hann dó. Aunn var faðir Egils Tunnadólgs, föður Óttars vendilskráku, föður Aðils at Uppsölum, föður Eysteins, föður Yngvars ins hára, föður Braut-Önundar, föður Ingjalds ins illráða, föður Óláfs trételgju, föður Hálfdanar hvítbeins, föður Eysteins, föður Hálfdanar ins milda ok matarilla, föður Guðröðar veiðikonungs, föður Hálfdanar svarta, föður Haralds ins hárfagra.

5. Ættartala

Skjöldr hét sonr Óðins Ásakonungs. Hann var faðir Friðleifs, föður Frið-Fróða, föður Friðleifs, föður Hávarðs ins handramma, föður Fróða, föður Vermundar ins vitra, föður Óláfs ins lítilláta, föður Dans ins mikilláta, föður Fróða ins friðsama, föður Friðleifs, föður Fróða ins frækna, föður Ingjalds Starkaðarfóstra, föður Hræreks hnöggvanbauga, föður Hálfdanar, föður Hræreks slöngvanbauga, föður Haralds hilditannar. Bróðir Haralds var Randvér, faðir Sigurðar hrings. Er þá slík ættartala til Haralds konungs hárfagra, sem fyrr segir.

6. Ætt Haralds frá Adam

Adam skapaði guð fyrst allra manna. Seth var sonr hans, hans sonr Enos, hans sonr Kaynán, hans sonr Malaleel, hans sonr Phareth, hans sonr Enoch, hans sonr Mathusalem inn gamli, hans sonr Lámech, -- þá var úti inn fyrsti heimsaldr, -- hans sonr var Nói, er örkina smíðaði, hans sonr Japhet, hans sonr Japhan, hans sonr Zechim, hans sonr Ciprus, hans sonr Cretus eða Celius, hans sonr Saturnus í Krít, hans sonr Jupiter, hans sonr Darius, hans sonr Erichonius, hans sonr Troeg, hans sonr Ilus, hans sonr Lamidon, hans sonr Príamus höfuðkonungr. Munnon eða Mennon hét konungr í Tróju. Hann átti Troánam, dóttur Priami konungs: hans sonr hét Tror, er vér köllum Þór, hans sonr var Loricha, er vér köllum Hlórriða, hans sonr Eredei, er vér köllum Eindriða, hans sonr Vingiþórr, hans sonr Vinginer, hans sonr Móði, hans sonr Mági, er vér köllum Magna, hans sonr Seseph, hans sonr Beduigg, hans sonr Atra, hans sonr Trinán, hans sonr Heremoth, er vér köllum Hermóð, hans sonr Skjaldin, er vér köllum Skjöldr, hans sonr Beaf, er vér köllum Bjár, hans sonr Goðólfr, hans sonr Burri, er vér köllum Finn, hans sonr Frjalafr, er vér köllum Bors, hans sonr Voden, er vér köllum Óðin. Hann var Tyrkja konungr. Hans sonr Skjöldr, hans sonr Friðleifr, hans sonr Frið-Fróði, hans sonr Herleifr, hans sonr Hávarr inn handrammi, hans sonr Fróði, hans sonr Vémundr inn vitri, hans dóttir Ólof. Hún var móðir Fróða ins friðsama. Hans sonr Friðleifr, hans sonr Fróði inn frækni, hans sonr Hálfdan, hans sonr Hróarr, hans sonr Valdarr inn mildi, hans sonr Haraldr gamli, hans sonr Hálfdan snjalli, hans sonr Ívarr víðfaðmi, hans dóttir Auðr in djúpauðga, hennar sonr Randvér, hans sonr Sigurðr hringr, hans sonr Ragnarr loðbrók, hans sonr Sigurðr ormr í auga, hans dóttir Áslaug, hennar sonr Sigurðr hjörtr, hans dóttir Ragnhildr, hennar sonr Haraldr konungr inn hárfagri. Verðr þessi tala einum manni fátt í sjau tugu at meðtöldum bæði Adam ok Haraldi.

7. Hverir konungar stýrt hafa Noregi

Sonr Haralds hárfaga hét Sigurðr hrísi, hans sonr Hálfdan, hans sonr Sigurðr sýr, hans sonr Haraldr inn harðráði, bróðir Ólafs ins helga, hans sonr Óláfr kyrri, hans sonr Magnús berbeinn, hans sonr Haraldr gilli, hans sonr Sigurðr munnr, hans sonr Sverrir magnus, hans sonr Hákon harmdauði, hans sonr Hákon gamli, hans sonr Magnús, er lögbók sendi til Íslands, þá er kölluð er Jónsbók, hans sonr Hákon háleggr, hans dóttir Ingibjörg, hennar sonr Magnús góði Eiríksson langa hertoga, hans sonr Hákon, hans sonr Óláfr, er þá var tíu vetra, er faðir hans andaðist. Hann var konungr yfir Noregi, Danmörk ok öllum þeim skattlöndum, er þar liggja til, ok réttr erfingi alls Svíaríkis, er Albrikt, sonr Mækinborgargreifa, helt; hann var systursonr Magnúss konungs góða, föðurföður Óláfs. Þessi Óláfr var heitinn eptir inum heilaga Óláfi konungi Haraldssyni eptir sjálfs hans tilvísan. Hann var þá konungr, er sjá bók var skrifuð. Þá var liðit frá hingatburð várs herra Jesú Kristí mccclxxx ok vij ár.

8. Noregshöfðingja tal

Þessir hafa stýrt Noregi: Óláfr konungr, sem nú sagði, þá Hákon konungr, þá Magnús konungr góði, þá Hákon háleggr, þá Eirekr ok Magnús, þá Magnús, er bókina setti, þá Hákon ungi jafnfram Hákoni gamla, föður sínum, þá Ingi Bárðarson ok Erlingr steinveggr ok Philippus Baglakonungr, þá Hákon harmdauði, þá Sverrir magnus ok margr lygikonungr um hans daga, þá Magnús Erlingsson ok Eysteinn birkibeinn, þá Hákon herðibreiðr, þá Ingi krypplingr ok Eysteinn ok Sigurðr munnr, þá Haraldr gillikristr ok Magnús blindi ok Sigurðr slembidjákn, þá Sigurðr Jórsalafari, Eysteinn ok Óláfr, þá Magnús berbeinn ok Hákon Þórisfóstri, þá Óláfr inn kyrri ok Magnús, faðir Hákonar Þórisfóstra, þá Haraldr inn harðráði, þá Magnús inn ríki, sonr Óláfs ins helga, þá óforsynju-konungr Sveinn Alfífuson ok Knútr inn ríki, þá Óláfr inn helgi Haraldsson, þá Eirekr jarl, Sveinn jarl ok Hákon jarl, þá Óláfr Tryggvason, þá Hákon blótjarl inn ríki, þá Haraldr gráfeldr, þá Hákon Aðalsteinsfóstri, þá Eirekr blóðöx, þá Haraldr inn hárfagri, er fyrstr var einvaldskonungr yfir öllum Noregi, svá at sögur finnist til.

9. Hvarf Óláfs konungs Hákonarsonar

Ári síðar en fyrr segir hvarf Óláfr konungr Hákonarson. Sögðu Danir hann dauðan, en Norðmenn vildu ekki trúa því. Þá var tekin til ríkisstjórnar yfir Noreg ok Danmörk drottning Margréta, móðir Óláfs konungs, en dóttir Valdamars Danakonungs, eptir er hún lét fanga Albrikt.

.