Norsesaga
  • Hjem
  • Oversatte tekster
    • Om Normannene >
      • Forord
    • Didrik av Bern >
      • Forord
      • Geografi
      • Geografi gamle kart
      • Prologus
      • Didrik av Bern sagaen
    • Fornaldersagaer >
      • Hjalmters og Ølvers saga
      • Guðni Jónsson
      • Forord
      • Sogubrot
      • Bosi saga
      • Egils saga
      • Eireks saga vidfarne
      • Gange-Hrolfs saga
      • Gautreks saga
      • Halfdan Branafostres saga
      • Halfdan Eysteinssons saga
      • Helgi Thorissons tått
      • Hrolf krakes saga
      • Hromund Gripssons saga
      • Hvorledes Norge ble bosatt
      • Illugi Gridfostres saga
      • Norna-Gests tått
      • Om Opplandskongene
      • Oppdagelsen av Norge
      • Ragnar Lodbroks saga
      • Sørli saga
      • Sørli tått
      • Sturlaugs saga
      • Thorstein bæjarmagns tått
      • Toki Tokesson tått
      • Volsunge saga
      • Yngvar vidfarnes saga
      • Half og kjempene hans
    • Islandske ættesager norsk tekst >
      • Ottar svartes tått
      • Sigurd fra Borgarfjordens tått
      • Snorre godes liv
      • Stufs tått
    • Artikler >
      • Bosetting på Grønland
      • Hovedoppgave
    • Gammelengelske oversettelser >
      • Ottar og Wulfstans Reiser
      • Drømmen om Korset
      • Sjømannen
      • Vandreren
    • Latinske oversettelser >
      • Forord
      • Om Tekstene
      • Om irettesettelse av landsfolk
      • Langobardenes historie
      • Germania
      • Sagaen om Man og øyene
      • Lupus Protospatarius 2
    • Beowulf
  • Linker
  • Kontakt oss
  • Om prosjektet
    • Hvem er vi

OM TEKSTENE



De Correctione Rusticorum Om irettesettelse av bønder

Martin av Braga, ca 520-580, var erkebiskop i Braga i Portugal, misjonær, klostergrunnlegger og religiøs forfatter. Han ble sett på som en av de lærdeste menn i sin levetid, og ble kanonisert for sitt arbeid med å omvende befolkningen i Galicia til katolisismen. Martin skrev De Correctione Rusticorum som en preken til hjelp for å føre landbefolkningen bort fra det som den katolske kirke så på som villfarelse og tilbedelse av gudebilder. Gjennom denne prekenen ga han ettertiden en mulighet til å forstå den iberiske landbefolkningens religiøse tro og praksis på 500 tallet, som avvek sterkt fra de katolske doktriner, særlig blant de germanske sveberne som bodde i dette området. Vår oversettelse er så vidt vites den første på norsk.

Se også:      http://en.wikipedia.org/wiki/Martin_of_Braga

 

Chronica regum Maniæ et Insolarum Krøniken om Kongene av Mann og Øyene

Krøniken er skrevet på latin og beskriver Mans og øyenes tidligste kjente historie. Den begynner med kong Knut den Mektiges overtagelse av England i 1016 og avsluttes med biskophistorien frem til Simon Orcadensis død i 1248. Krøniken omhandler Man som senter for det norrøne kongedømmet av Man og Øyene og redegjør for de politiske og religiøse forhold både i Norge og England på denne tid.

I året 1860 utga P. A. Munch en avhandling om verket på engelsk. Dette finnes i gjenopptrykk for The Manx Society 1874. Begge kan leses på nettet. Vår oversettelse er så vidt vites den første på norsk.

Se også:      http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxsoc/msvol22/

                   
http://en.wikipedia.org/wiki/Chronicles_of_Mann

 

Origo Gentis Langobardorum De Langobardiske Folks Opprinnelse

En kortfattet historie fra 600-tallet av ukjent forfatter. Langobardenes legendariske opprinnelse beskrives fra deres opphav i Skandinavia frem til kong Berthari som hersket fra 672 til 688. Dette manuskriptet er grunnlaget for vårt kjennskap til det langobardiske ordet for guden Odin, som er Godan. Manuskriptet danner også grunnlaget for Paulus Diaconus Langobardenes Historie fra siste halvdel av 700-tallet. Vår oversettelse er så vidt vites den første på norsk.

Se også:      http://en.wikipedia.org/wiki/Origo_Gentis_Langobardorum

                   http://da.wikipedia.org/wiki/Origo_Gentis_Langobardorum

 

Gaius Cornelius Tacitus: De Origine et Situ Germanorum Germania

Skrevet i ca. 98 CE. Verket omhandler de germanske stammer utenfor det romerske riket på Tacitus tid, ca. 56 til etter 117, og er inndelt i 46 seksjoner. Tacitus var senator, konsul, guvernør og historiker. Verket finnes kun i ett eksemplar som ble funnet i Hessen og ført til Italia i 1455 og undersøkt av den senere pave Pius II. Det har hatt stor betydning for både tysk og norrøn mytologi og nasjonalforståelse og er vår viktigste kilde til de germanske folks forhistorie og historie. Tacitus gir også innblikk i de førkristne germaneres tro og levned. Verket er oversatt til en rekke språk, til norsk tidligere ved Trygve Width 1968.

Se også:      http://no.wikipedia.org/wiki/Germania_%28Tacitus%29
​©2017 Norsesaga - All rights reserved 


Norsesaga v/ Kjell Tore Nilssen

Epost : kjelltore@norsesaga.no
Website by TRAUSTI.no