Oppdagelsen av Norge
Om Fornjot og hans ættmenn. Oppdagelsen av Norge.

Oversatt fra norrønt av Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson

 1. Om brødrene Nor og Gor.

Fornjot het en konge. Han hersket over Jotland, som kalles Finland og Kvenland. Det er østenfor den havvika som ligger mot Gandvik, og som vi kaller Helsingjabotn. Fornjot hadde tre sønner; en het Hler, som vi kaller Ægir, en annen Logi, en tredje Kåri. Han var far til Frost, far til Snæ den gamle. Sønnen hans het Torre. Han hadde to sønner, den ene het Nor og den andre Gor. Datteren hans het Goi. Torre var en stor blotmann. Hvert år blotet han midtvinters; det ble kalt torreblot. Fra dette fikk måneden Torre navn.

Det fortelles at en vinter under torreblotet forsvant Goi, og selv om det ble lett etter henne så ble hun ikke funnet. Og da den måneden var gått begynte Torri å blote, for å blote til de fikk visshet om hvor Goi var havnet; de kalte dette Goiblot. Ingensteds fant de at hun var.

Tre vintre senere sverget brødrene den ed at de skulle finne henne, og delte letingen mellom seg slik at Nor skulle lete over land mens Gor skulle lete på utskjær og øyer, og han for med skipene. Begge brødrene hadde mye folk med deg. Gor styrte skipene sine ut gjennom havvika og ut på Ålandshavet. Deretter gjennomsøkte han Sviaskjær og alle øyene som ligger i Eystrasalti, etter det Gautaskjær og deretter til Danmark hvor han undersøkte alle øyer. Han fant der frendene sine som stammet fra Hler den gamle på Hlesøy. Likevel fortsatte han ferden sin, men hørte ikke noe fra søsteren sin.

Men Nor, broren hans, ventet til snøen la seg på heiene og laget godt skiføre. Deretter for han bort fra Kvenland og innenfor havvika, og kom dit hvor de menneskene var som het lapper; det er bortenfor Finnmark. Men lappene ville forby dem å fare gjennom landet, derfor tok en hard kamp til. En slik overnaturlig kraft og trolldom fulgte Nor og hans folk, at uvennene deres ble sanseløse straks de hørte hærrop og så våpnene ble svingt, så lappene la på flukt. Derfra for Nor vest for Kjølen, og var så lenge borte at ingen visste noe om han. De skjøt dyr og fugler for å få mat og dro dit hvor vannet strømmet nedover vestsiden av fjellene. De for med vannet og kom til havet. Foran dem var en stor fjord, som var en havvik. Det var store bygder der, og store daler gikk ned til fjorden. Folk samlet seg foran dem, og gjorde seg klar til kamp mot Nor. Dette gikk slik en kunne vente, folkene der falt eller flyktet, og Nor og hans menn gikk som ugress gjennom åkeren. Han for nå langs hele fjorden og ble konge over de herredene som lå langs fjorden.

Nor ble der om sommeren, til det begynte å snø på heiene. Da stevnet han opp etter de dalene som gikk syd fra fjordene. Denne fjorden kalles nå Trondheim. Noen av mennene lot han fare frem til Mære. Overalt han for la han alle under seg, og da han kom syd for fjellet, som var syd for dalbunnen, søkte han sydover langs dalen til han kom til et stort vann som ble kalt Mjørs. Da snur han igjen vestover fjellet, for han hadde blitt fortalt at mennene hans hadde lidd nederlag mot en konge som het Sokne. Da kom de til det herred som ble kalt Valdres. Derfra for de til havet og kom til en lang og trang fjord, som nå heter Sogn. Der møtte de Sokne og holdt et stort slag, fordi Sokne ikke vendte om på grunn av trollskapen deres. Nor gikk hardt på, og han og Sokne byttet hugg med hverandre.

Der falt Sokne og mange av folkene hans.  

2. Nors ferd etter Norge for å lete etter sin søster.

Etter dette for Nor i den fjorden som gikk nordover fra Sogn. Der hadde Sokne styrt tidligere; nå heter den Soknedal. Nor ble lenge der og de heter det nå Nordfjord. Der kom hans bror, Gor, mot ham, men ingen av dem hadde hørt noe fra Goi. Gor hadde også lagt under seg alt det ytre landet, da han seilte sydover. Brødrene delte nå landet mellom seg, slik at Nor fikk alt fastland og Gor alle øyene som han kan styre skipet mellom og fastlandet. Deretter for Nor til Oppland og kom dit hvor det nå heter Heidmørk. En konge som het Hrolf av Bjargi styrte der. Han var sønn av Svava jotun nordenfra Dovre. Hrolf hadde bortført fra Kvenland Goi Thorredatter. Han dro straks for å møte Nor og bød ham tvekamp. De kjempet lenge, men ingen av dem ble såret. Etter dette gjorde de forlik. Nor fikk Hrolfs søster, og Hrolf fikk Goi.

Deretter vendte Nor nordover til det riket som han hadde lagt under seg. Det kalte han Norveg. Han styrte over dette riket så lenge han levde, og sønnene hans etter ham. Disse delte det mellom seg, men riket tok til å minke da kongene ble flere og delte landet i fylker.





3. Beite fikk Norge.

Gor har også vært kalt sjøkonge. Sønnene hans var Heite og Beite. De var sjøkonger og store ufredsmenn. De dro ofte inni riket til Nors sønner, og hadde mange strider hvor begge parter byttet på å seire. Beite seilte inn i Trondheim og herjet der. Han lå der hvor det nå heter Beitisjor eller Beitistad. Der lot han skipene sine dra innenfor og nordenfor Eiskrueid; der går Namdalen nordover. Han satte seg i løftingen og holdt om rorpinnen og tilegnet seg alt som var til babord; det var mange bygder. Heite, Gors sønn, var far til Sveide sjøkonge, far til Halfdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Eystein Glum, far til jarl Røgnvald den mektige og rådkloke.

Ordliste:

Fornjotr – en jotun

Kvenland – kvenenes land innerst i bottenvika

Gandvik – Hvithavet, ”Trollebotn”

Hler – en havgud, ”Ægir”

Logi – flamme, ”lue”

Kåri – en vindgud

Thorrablot – blot i begynnelsen av torremåneden, (jan.,feb.)

Eystrasalti – Østersjøen

Lapper – samer

Kjølen – mellom Norge og Sverige

Mære – Mæri

Mjørs – Mjøsa

Sokni – Sogndal

Heidmørk – Hedmark

Norveg – Norge

Beitisjor – Beitstadfjorden

Glumr – skumt, mørkt ansikt
FRÁ  FORNJÓTI  OK  HANS  ÆTTMÖNNUM.                                    FUNDINN NOREGR.


1. Frá Nór ok Gór bræðrum

Fornjótr hefir konungr heitit. Hann réð fyrir Gotlandi, er kallat er Finnland ok Kvenland. Þat er fyrir austan hafsbotn þann, er gengr til móts við Gandvík; þat köllum vér Helsingjabotn. Fornjótr átti þrjá syni. Hét einn Hlér, er vér köllum Ægi, annarr Logi, þriði Kári. Hann var faðir Frosta, föður Snæs ins gamla. Hans sonr hét Þorri. Hann átti tvá syni, hét annarr Nórr, en annarr Górr, dóttir hans hét Gói. Þorri var blótmaðr mikill. Hann hafði blót á hverju ári at miðjum vetri; þat kölluðu þeir Þorrablót. Af því tók mánaðrinn heiti.

Þat var tíðenda einn vetr at Þorrablóti, at Gói hvarf í brott, ok var hennar leita farit, ok finnst hún eigi. Ok er sá mánaðr leið, lét Þorri fá at blóti ok blóta til þess er þeir yrði vísir, hvar Gói væri niðr komin; þat kölluðu þeir Góiblót. Einskis urðu þeir vísir um hana at heldr. Þrim vetrum síðar strengdu þeir bræðr heit, at þeir skyldu hennar leita ok skipta svá leitinni, at Nórr skyldi leita um löndin, en Górr skyldi leita um útsker ok Eyjar, ok fór hann á skipum. Hvárrtveggi þeira bræðra var fjölmennr. Helt Górr skipum sínum út eftir hafsbotnum ok svá í Allanzhaf. Síðan kannar hann víða Svíasker ok allar eyjar, er liggja í Eystrasalti, eftir þat í Gautasker ok þaðan til Danmerkr ok kannar þar allar eyjar. Hann fann þar frændr sína, þá er komnir váru af Hlé inum gamla ór Hlésey, ok helt hann þá enn fram ferðinni ok spyrr ekki til systur sinnar.

En Nórr, bróðir hans, beið þess, er snjó lagði á heiðar ok skíðfæri gerði gott. Eftir þat fór hann af Kvenlandi ok fyrir innan hafsbotninn, ok kómu þar, er þeir menn váru, er Lappir heita; þat er á bak Finnmörk. En Lappir vildu banna þeim yfirför, ok tókst þar bardagi, ok sá kraftr ok fjölkynngi fylgdi þeim Nór, at óvinir þeira urðu at gjalti, þegar þeir heyrðu heróp ok sá vápnum brugðit, ok lögðu Lappir á flótta.

En Nórr fór þaðan vestr á Kjölu ok var lengi úti ok svá, at þeir vissu ekki til manna, ok skutu dýr ok fugla til matar sér, fóru þar til, er vötn hnigu til vestrættar af fjöllum. Þá fara þeir með vötnunum ok kómu at sjá. Þar var fyrir þeim fjörðr mikill, sem hafsbotn væri. Þar váru byggðir miklar, ok dalir stórir gengu at firðinum. Þar var safnaðr fyrir þeim, ok réðu þeir þegar til bardaga við Nór, ok fór þeira skipti eftir vana, allt fólk fell þar eða flýði, en Nórr ok hans menn gengu yfir sem lok yfir akra. Fór Nórr um allan fjörðinn ok lagði undir sik ok gerðist konungr yfir þeim heruðum, er þar lágu innan fjarðar. Nórr dvaldir þar um sumarit, þar til er snjávaði á heiðar. Þá stefndi hann upp eftir dalnum þeim, er suðr gengr af firðinum. Sá fjörðr er nú kallaðr Þrándheimr. Suma menn sína lætr hann fara it fremra um Mærina. Hann lagði undir sik, hvar sem hann fór, ok þá er hann kemr suðr yfir fjallit þat, er var fyrir sunnan dalsbotninn, sótti hann suðr eftir dalnum, þar til er hann kom at vatni miklu, er þeir kölluðu Mjörs. Þá snýr hann enn vestr á fjallit, því at honum var sagt, at menn hans höfðu farit ósigr fyrir konungi þeim, er Sókni hét. Þá kómu þeir í þat herað, er þeir kölluðu Valdres. Þaðan fóru þeir til sjóvar ok kómu í langan fjörð ok mjóvan, er nú heitir Sogn. Þar var fundr þeira Sókna, ok áttu þeir þar orrostu mikla, því at Sókna brá ekki við fjölkynngi þeira. Nórr gekk fram hart, ok skiptust þeir Sókni höggum við. Þar fell Sókni ok margt lið hans.






2. Ferð Nórs eftir Noregi at leita systur sinnar

Eftir þat fór Nórr í fjörð þann, er norðr gengr af Sogni. Þar hafði Sókni fyrir ráðit, er nú heitir Sóknadalr. Þar dvaldist Nórr lengi, ok heitir þar nú Nórafjörðr. Þar kom til móts við hann Górr, bróðir hans, ok hafði þá hvárrgi þeira spurt til Gói. Górr hafði ok undir sik lagt land allt it yrta, er hann hgafði sunnan farit, ok þá skiptu þeir löndum með sér bræðr. Hafði Nórr meginland allt, en Górr skal hafa eyjar þær allar, er hann ferr stjórnföstu skipi milli ok meginlands.

Ok eftir þar ferr Nórr til Upplanda ok kom þar, sem nú heitir Heiðmörk. Þar réð sá konungr fyrir, er hét Hrólfr ór Bjargi. Hann var sonr Svaða jötuns norðan af Dofrum. Hrólfr hafði numit á brott af Kvenlandi Gói Þorradóttur. Hann fór þegar til móts við Nór ok bauð honum til einvígis. Þeir börðust lengi, ok varð hvárrgi sárr. Eftir þat sættust þeir, ok fekk Nórr systur Hrólfs, en Hrólfr fekk Gói.

Þaðan sneri Nórr aftur norðr til ríkis þess, er hann hafði undir sik lagt. Þat kallaði hann Norveg. Réð hann því ríki, meðan hann lifði, en synir hans eftir hann, ok skipta þeir landi með sér, ok tóku svá ríki at smækkast sem konungar tóku fjölgast ok greindust svá í fylki.


3. Beitir fekk Noreg

Górr hefir ok verit kallaðr sækonungr. Hans synir váru þeir Heiti og Beiti. Þeir váru sækonungar ok ofstopamenn miklir. Þeir gengu mjök á ríki sona Nórs, ok áttu þeir margar orrostur, ok sigruðust ýmsir. Beitir lagði inn í Þrándheim ok herjaði þar. Hann lá þar, er nú heitir Beitisær eða Beitistöð. Þar lét hanna draga skip ór Beitistöð innanverðri ok norðr yfir Eiskrueið; þar ganga Naumudalir at norðan. Hann settist í lyfting ok helt um hjálmvöl ok eignaðist land allt þat, er var á bakborða, ok eru þar margar byggðir.

Heitir, sonr Górs, var faðir Sveiða sækonungs, föður Hálfdanar ins gamla, föður Ívars Upplendings jarls, föður Eysteins glumru, fööður Rögnvalds jarls ins ríka ok ins ráðsvinna.