Norsesaga
  • Hjem
  • Oversatte tekster
    • Om Normannene >
      • Forord
    • Didrik av Bern >
      • Forord
      • Geografi
      • Geografi gamle kart
      • Prologus
      • Didrik av Bern sagaen
    • Fornaldersagaer >
      • Hjalmters og Ølvers saga
      • Guðni Jónsson
      • Forord
      • Sogubrot
      • Bosi saga
      • Egils saga
      • Eireks saga vidfarne
      • Gange-Hrolfs saga
      • Gautreks saga
      • Halfdan Branafostres saga
      • Halfdan Eysteinssons saga
      • Helgi Thorissons tått
      • Hrolf krakes saga
      • Hromund Gripssons saga
      • Hvorledes Norge ble bosatt
      • Illugi Gridfostres saga
      • Norna-Gests tått
      • Om Opplandskongene
      • Oppdagelsen av Norge
      • Ragnar Lodbroks saga
      • Sørli saga
      • Sørli tått
      • Sturlaugs saga
      • Thorstein bæjarmagns tått
      • Toki Tokesson tått
      • Volsunge saga
      • Yngvar vidfarnes saga
      • Half og kjempene hans
    • Islandske ættesager norsk tekst >
      • Ottar svartes tått
      • Sigurd fra Borgarfjordens tått
      • Snorre godes liv
      • Stufs tått
    • Artikler >
      • Bosetting på Grønland
      • Hovedoppgave
    • Gammelengelske oversettelser >
      • Ottar og Wulfstans Reiser
      • Drømmen om Korset
      • Sjømannen
      • Vandreren
    • Latinske oversettelser >
      • Forord
      • Om Tekstene
      • Om irettesettelse av landsfolk
      • Langobardenes historie
      • Germania
      • Sagaen om Man og øyene
      • Lupus Protospatarius 2
    • Beowulf
  • Linker
  • Kontakt oss
  • Om prosjektet
    • Hvem er vi

Langobardenes historie

Oversatt fra latin av Kjell Tore Nilssen og Karl Wilhelm Nilsen

ORIGO GENTIS LANGOBARDORVM (7th cent.)
IN NOMINE DOMINI INCIPIT ORIGO GENTIS LANGOBARDORVM 
   
[1.] Est insula qui dicitur Scadanan, quod interpretatur excidia, in partibus aquilonis, ubi multae gentes habitant; inter quos erat gens parva quae Winnilis vocabatur.
Et erat cum eis mulier nomine Gambara, habebatque duos filios, nomen uni Ybor et nomen alteri Agio; ipsi cum matre sua nomine Gambara principatum tenebant super Winniles.
Moverunt se ergo duces Wandalorum, id est Ambri et Assi, cum exercitu suo, et dicebant ad Winniles: " Aut solvite nobis tributa, aut praeparate vos ad pugnam et pugnate nobiscum".
Tunc responderunt Ybor et Agio cum matre sua Gambara: "Melius est nobis pugnam praeparare, quam Wandalis tributa persolvere".
Tunc Ambri et Assi, hoc est duces Wandalorum, rogaverunt Godan, ut daret eis super Winniles victoriam.
Respondit Godan dicens: "Quos sol surgente antea videro, ipsis dabo victoriam".
Eo tempore Gambara cum duobus filiis suis, id est Ybor et Agio, qui principes erant super Winniles, rogaverunt Fream, uxorem Godam, ut ad Winniles esset propitia.
Tunc Frea dedit consilium, ut sol surgente venirent Winniles et mulieres eorum crines solutae circa faciem in similitudinem barbae et cum viris suis venirent.
Tunc luciscente sol dum surgeret, giravit Frea, uxor Godan, lectum ubi recumbebat vir eius, et fecit faciem eius contra orientem, et excitavit eum.
Et ille aspiciens vidit Winniles et mulieres ipsorum habentes crines solutas circa faciem; et ait: "Qui sunt isti longibarbae" ?
Et dixit Frea ad Godan: "Sicut dedisti nomen, da illis et victoriam".
Et dedit eis victoriam, ut ubi visum esset vindicarent se et victoriam haberent. Ab illo tempore Winnilis Langobardi vocati sunt. 

[2.] Et moverunt se exhinde Langobardi, et venerunt in Golaidam, et postea possiderunt Aldonus Anthaib et Aainaib seu et Burgundaib; et dicitur, quia fecerunt sibi regem nomine Agilmund, filium Agioni, ex genere Gugingus.
Et post ipsum regnavit Laiamicho ex genere Gugingus.
Et post ipsum regnavit Lethuc, et dicitur, quia regnasset annos plus minus quadraginta.
Et post ipsum regnavit Aldihoc, filius Lethuc.
Et post ipsum regnavit Godehoc.

 

[3.] Illo tempore exivit rex Audoachari de Ravenna cum exercitu Alanorum, et venit in Rugilanda et inpugnavit Rugos, et occidit Theuvane regem Rugorum, secumque multos captivos duxit in Italiam.
Tunc exierunt Langobardi de suis regionibus, et habitaverunt in Rugilanda annos aliquantos.
 

[4.] Post eum regnavit Claffo, filius Godehoc.
Et post ipsum regnavit Tato, filius Claffoni.
Sederunt Langobardi in campis Feld annos tres.
Pugnavit Tato cum Rodolfo rege Herulorum, et occidit eum, tulit vando ipsius et capsidem.
Post eum Heruli regnum non habuerunt.
Et occidit Wacho, filius Unichis, Tatonem regem barbanem suum cum Zuchilone.
Et pugnavit Wacho, et pugnavit Ildichis, filius Tatoni, et fugit Ildichis ad Gippidos, ubi mortuus est.
Iniuria vindicanda Gippidi Scandalum commiserunt cum Langobardis.
Eo tempore inclinavit Wacho suavos sub regno Langobardorum.
Wacho habuit uxores tres: Raicundam, filia Fisud regis Turingorum; et postea accepit uxorem Austrigusa, filiam Gippidorum; et habuit Wacho de Austrigusa filias duas, nomen unae Wisigarda, quam tradidit in matrimonium Theudiperti regis francorum; et nomen secundae Walderada, quam habuit uxorem Scusuald rex francorum, quam odio habens, tradidit eam Garipald in uxorem.
Filia regis Herulorum tertiam uxorem habuit nomen Silinga; de ipsa habuit filium nomine Waltari.
Mortuus est Wacho, et regnavit filius ipsius Waltari annos septem; Farigaidus: isti omnes Lethinges fuerunt.

 

[5.] Et post Waltari regnavit Auduin; ipse adduxit Langobardos in Pannonia.
Et regnavit Albuin, filius ipsius, post eum, cui mater est Rodelenda.
Eo tempore pugnavit Albuin cum rege Gippidorum nomine Cunimund, et mortuus est Cunimund in ipsa pugna, et debellati sunt Gippidis.
Tulit Albuin uxore Rosemunda, filia Cunimundi, quae praedaverat, quia iam mortua fuerat uxor ipsius Flutsuinda, quae fuit filia Flothario regis Francorum; de qua habuit filia nomine Albsuinda.
Et habitaverunt Langobardi in Pannonia annis quadraginta duo.
Ipse Albuin adduxit Langobardos in Italia, invitatos a Narsete scribarum; et movit Albuin rex Langobardorum de Pannonia mense aprilis a pascha indictione prima.
Secunda vero indictione coeperunt praedare in italia.
Tertia autem indictione factus est dominus Italiae.
Regnavit Albuin in Italia annos tres, et occisus est in Verona in palatio ab Hilmichis et Rosemunda uxore sua per consilium Peritheo.
Voluit regnare Hilmichis, et non potuit, quia volebant eum Langobardi occidere.
Tunc mandavit Rosemunda ad Longinum praefectum, ut eam reciperet Ravenna. Mox ut audivit Longinus, gavisus est, misit navem angarialem, et tulerunt Rosemunda et Hilmichis et Albsuindam, filia Albuin regis, et omnes thesauros Langobardorum secum duxerunt in Ravenna. Tunc ortare coepit Longinus praefectus Rosemunda, ut occideret Hilmichis et esset uxor Longini. Audito consilium ipsius, temperavit venenum, et post valneum dedit ei in caldo bibere.
Cumque bibisset Hilmichis, intellexit, quod malignum bibisset; praecepit, ut ipsa Rosemunda biberet invita; et mortui sunt ambo.
Tunc Longinus praefectus tulit thesauros Langobardorum, et Albsuinda, filia Albuin regis, iussit ponere in navem et transmisit eam Constantinopolim ad imperatorem.
 

[6.] Reliqui Langobardi levaverunt sibi regem nomine Cleph de Beleos, et regnavit Cleph annos duos, et mortuus est. Et iudicaverunt duces Langobardorum annos duodecim; posthaec levaverunt sibi regem nomine Autarine, filio Claffoni; et accepit autari uxorem Theudelenda, filia Garipald et Walderade de Baiuaria.
Et venit cum Theudelenda frater ipsius nomine Gundoald, et ordinavit eum autari rex ducem in civitatem Astense. Et regnavit Autari annos septem.
Et exivit Acquo dux Turingus de Thaurinis, et iunxit se Theudelendae reginae, et factus est rex Langobardorum; et occidit duces revelles suos, Zangrolf de Verona, Mimulf de insula sancti iuliani et Gaidulf de Bergamum, et alios qui revelles fuerunt; et genuit Acquo de Theodelenda filiam nomine Gunperga. Et regnavit Acquo annos VI.
Et post ipso regnavit Aroal annos duodecim. Et post ipso regnavit Rothari ex genere Arodus, et rupit civitatem vel castra romanorum quae fuerunt circa litora apriso lune usque in terra Francorum quam ubitergium ad partem orienti, et pugnavit circa fluvium Scultenna, et ceciderunt a parte romanorum octo milia numerus. 

 [7 ] Et regnavit Rothari annos decem et septem. Et post ipsum regnavit Aripert annos novem. Et post ipsum regnavit Grimoald. Eo tempore exivit Constantinus imperator de Constantinopolim, et venit in partes Campaniae, et regressus est in Sicilia, et occisus est a suis. Et regnavit Grimoald annos novem; et post regnavit Berthari.

LANGOBARDENES OPPRINNELSE (7. århundre)
I HERRENS NAVN BEGYNNER HER LANGOBARDENES HISTORIE
   
(1.)           En øy som kalles Skandinavia, som betyr ødeleggelse, ligger i nord. Her bor mange folkeslag; blant dem var et lite folk som ble kalt Winnilene.
Blant dem var en kvinne som het Gambara og som hadde to sønner; den ene het Ybor og den andre Agio, og de hersket begge sammen med sin mor Gambara over Winnilene. Hertugene over Vandalene; det var Ambri og Assi, kom så med hæren sin og sa til Winnilene: "Enten må dere betale oss tributt, eller dere må forberede dere på strid og kjempe mot oss."
Ybor og Agio, med sin mor Gambara, svarte slik: "Det er bedre for oss å forberede oss på strid enn å betale tributt til Vandalene."
Ambri og Assi, det var lederne over Vandalene, spurte deretter Godan om han ville gi dem seier over Winnilene. Godan svarte: "De jeg først ser når solen står opp skal jeg gi seier."
På samme tid spurte Gambara, med de to sønnene Ybor og Agio, som styrte over Winnilene Frea, Godans hustru, om hun ville være nådig mot Winnilene.
Frea ga følgelig det råd at når solen sto opp skulle Winnilene og deres hustruer komme og kvinnene skulle la sitt løse hår falle rundt ansiktene sine slik at det lignet skjegg. Da den lysende sol så sto opp plasserte Frea, Godans hustru, sengen hvor hennes mann sov slik at ansiktet hans vendte mot øst, og vekket ham. Og da han fikk øye på Winnilene og hustruene deres, som hadde latt håret sitt falle rundt ansiktene sine, sa han: "Hvem er disse langskjeggene?" Frea sa da til Godan: "Siden du nå har gitt dem navn gi dem også seier." Og han ga dem seier slik at de skulle kunne forsvare seg og seire. Fra denne tid har Winnilene blitt kalt Langobarder.

 

2. Langobardene vandret deretter og kom til Golaidam, og senere erobret Aldonus Anthaib, og i tillegg Aainaib eller Burgundaib, og det fortelles at de tok seg en konge under navnet Agilmund, sønnen til Agioni, av Gugingus ætt. Laiamicho av Gugingus ætt hersket etter ham. Deretter hersket Lethuc, og det fortelles at han styrte omtrent førti år. Aldihoc hersket etter ham, Lethucs sønn. Og etter ham hersket Godehoc.

 

 

3. På denne tiden marsjerte kong Audoachari ut fra Ravenna med den Allemanske hæren, ankom Rugiland og angrep Rugine. Rugines konge Theuvane ble drept og med seg førte Audochari mange fanger til Italia. Så marsjerte Langobardene ut av sine områder og bodde de følgende år i Rugiland.

 

4. Etter ham hersket Claffo, Goedehocs sønn. Og deretter hersket Tato, Claffos sønn. Langobardene slo seg så i tre år ned på Feld-markene.
Tato kjempet mot Rodolfo, Herulenes konge, drepte ham, og tok med seg hans banner og hjelm.

Etter dette hadde ikke Herulene noe kongedømme. Og Wacho, Unichis sønn, drepte Tato, sin onkel på farssiden, og   Zuchilone.
Wacho kjempet, og Ildichis, Tatos sønn kjempet; han flyktet til Gippidene hvos han ble drept.
For å hevne seg mot Gippidene gikk Scandalus sammen med Langobardene.
På denne tiden undertvang Wacho Suavene under Langobardenes herredømme.
Wacho hadde tre hustruer; Raicunda, datter til Fisud, Turingorenes konge; senere tok han til hustru Austrigusa, Gippidenes datter. Med Austrigusa hadde Wacho to døtre; den ene het Wisigarda og ble gitt som ektefelle til kong Theudiperti, hersker over Frankerne; og navnet på den andre var Walderada, som Scussuald, Frankernes konge fikk som kone. Han hatet henne og ga henne til Garipald som ektefelle. Den tredje hustruen hans var datteren av Herulorenes konge og het Silinga; med henne hadde han en sønn ved navn Waltari. Da Wacho døde hersket hans egen sønn, Waltari, i syv år; Farigaidus: disse var alle Lethinger.
 

5 Og etter Waltari hersket Auduin; han førte Langobardene inn i Pannonia.
Albuin, hans sønn, hersket etter ham. Rodelenda var moren hans.
På denne tiden kjempet Albuin med Cunimund, kongen over Gippidene. Cunimund falt i dette slaget og Gippidene ble undertvunget.
Albuin tok Rosemunda, Cunimundis datter, til hustru; hun var tatt som krigsbytte og like før hadde hans egen hustru Flutsuinda dødd. Hun var datter av Flothar, frankernes konge, og med henne hadde han en datter, Albsuinda.
Langobardene bodde i Pannonia i førtito år.
Så ledet Albuin Langobardene inn i Italia, invitert av skriveren Narsete. Kong Albuin førte først Langobardene fra Pannonia i måneden april etter påsken. Deretter begynte de å plyndre i Italia, men tilsist ble han gjort til hersker over Italia.
Albuin hersket over Italia i tre år, men ble så drept i sitt palass i Verona av Hilmichis og Rosemunda, sin hustru. Dette var på Peritheos råd. Hilmichis ønsket å herske, men kunne ikke for Langobardene ville drepe ham.
Deretter sendte Rosemunda bud til prefekt Longinus  at han skulle motta henne i Ravenna. Da Longinus hørte dette ble han glad, sendte et offentlig skip, og førte med seg Rosemunda, Hilmichis og Albsuinda, datter til kong Albuin, samt alle Langobardenes skatter til Ravenna. Prefekt Longinus overtalte Rosemunda til å drepe Hilmichis og la ham ta henne til hustru.
Etter å ha hørt hans råd  blandet hun gift og ga den til Hinilchis i en varm drikke etter badet. Mens Himilchis drakk skjønte han at det var gift og tvang Rosemunda til å drikke, selv om hun var uvillig. Begge døde av dette.
Så tok prefekt Longinus Langobarenes skatter og Albsuinda, datter av kong Albuin, kommanderte han skulle bli anbrakt på et skip og sendt til keiseren i Constantinopel.


 

6. Resten av Langobardene valgte seg en konge ved navn Cleph av Beleos og han hersket i to år før han døde. Så styrte de Langobardiske hertuger i tolv år; etter dette tok de seg en konge som het Autari, Claffonis sønn; han tok til hustru Theudelenda, datter av Garipald og Walderada av Baiuaria.
Sammen med Theudelenda kom hennes bror, Gundoald, og kong Autaria utnevnte ham til hertug i byen Astense. Autari hersket i syv år.
Hertug over Turingene, Acquo, giftet seg med dronning Theudelenda og ble konge over Langobardene. Han drepte de opprørske hertugene sine, Zangrolf av Verona, Mimulf av St. Julians øy, Gaidulf de Bergamo, og andre som hadde gjort opprør. Med Theudelenda fikk Acquo datteren Gunperga og hersket i seks år.
Etter ham hersket Aroal i tolv år. Deretter hersket Rothari av Arodus ætt. Han rev ned byen og romerke borger nær kysten og rundt Luni og til  frankernes land, og  i de østlige deler til Oderzo. Han holdt slag nær elven Scultenna  og romerne mistet her åtte tusen mann.

 

7. Rothari hersket i sytten år og etter ham hersket Aripert i ni år. Etter ham hersket Grimoald. På denne tiden kom keiser Konstantinus av Konstantinopel til Campania og dro så til Sicilia hvor han ble drept av sine egne. Grimoald hersket i ni år og deretter hersket Berthari.

 



​©2017 Norsesaga - All rights reserved 


Norsesaga v/ Kjell Tore Nilssen

Epost : kjelltore@norsesaga.no
Website by TRAUSTI.no