- Hjem
-
Oversatte tekster
- Om Normannene >
- Didrik av Bern >
-
Fornaldersagaer
>
- Hjalmters og Ølvers saga
- Guðni Jónsson
- Forord
- Sogubrot
- Bosi saga
- Egils saga
- Eireks saga vidfarne
- Gange-Hrolfs saga
- Gautreks saga
- Halfdan Branafostres saga
- Halfdan Eysteinssons saga
- Helgi Thorissons tått
- Hrolf krakes saga
- Hromund Gripssons saga
- Hvorledes Norge ble bosatt
- Illugi Gridfostres saga
- Norna-Gests tått
- Om Opplandskongene
- Oppdagelsen av Norge
- Ragnar Lodbroks saga
- Sørli saga
- Sørli tått
- Sturlaugs saga
- Thorstein bæjarmagns tått
- Toki Tokesson tått
- Volsunge saga
- Yngvar vidfarnes saga
- Half og kjempene hans
- Islandske ættesager norsk tekst >
- Artikler >
- Gammelengelske oversettelser >
- Latinske oversettelser >
- Beowulf
- Linker
- Kontakt oss
- Om prosjektet
Om Opplandskongene |
|
Om Opplandskongene
Oversatt fra norrønt av Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson 1. Om Olaf Tretelgje. Olaf, sønn av kong Ingjald Illråde av Svearike, ryddet Vermaland. Han ble kalt Olaf Tretelgje og var født i Vestre-Gautland hos en mann som het Bofi. Saxi het Bofis sønn; han ble kalt Flettir. Olafs mor var Gauthild, datter av kong Algaut, som var sønn av kong Gautrek den (gav)milde, sønn av Gaut, som er viden kjent i Gautland. Åløf var mor til Gauthild, datter til kong Olaf Skyggna, konge av Nærike. Da Ivar Vidfadmi hadde lagt under seg hele Daneveldet og Sveariket flyktet Olaf sammen med mange av de folkene som kong Ivar hadde gjort utlege. De dro nordenfor Veneren og ryddet marken der og bygde et stort herred som de kalte Vermaland. Derfor kalte svenskene han Olaf Tretelgje, og han var konge der til han ble eldgammel. Kona hans het Sølva og hun var søster til Sølvi den gamle, som først ryddet Solør. Olaf og Sølva hadde to sønner, den ene het Ingjald og den andre Halfdan. Ingjald ble konge i Vermaland etter far sin, men Hafdan ble oppfostret i Solør hos Sølvi, sin morbror. Han ble kalt Halfdan Hvitbein og var konge over Solør etter kong Sølvi. Han fikk Åsa, datter til kong Eystein Illråde av Heid. Denne Eystein la under seg Eynafylket i Trondheim og der fikk de hunden hans til konge; den het Sorr. Etter han er Sorshaugen kjent. Halvdan og Åsa hadde to sønner, Eystein og Gudrød. Halvdan Hvitbein la under seg Raumariki og mye av Heidmørk. Han ble sottedød på Thotn og ble så flyttet til Heidmørk og hauglagt der. 2. Om etterkommerne til Halfdan Hvitebein Gudrød, sønn til Halfdan, var konge på Heidmørk etter far sin. Hans sønn var Helgi, far til Ingjald, far til Olaf Hvite, som fikk Unni den Djupudgu, datter til Kjetil Flatnese. Sønnen deres var Thorsteinn Røde, som var jarl i Skottland og falt der. Eysteinn, sønn til Halfdan Hvitebein, var konge på Raumariki. Han fikk datter til Eirik Agnarsson, som var konge over Vestfold. Eirik hadde ingen sønn. Agnarr, Eiriks far, var sønn av kong Sigtrygg av Vindli. Kong Eystein falt over bord, da en seilbom slo han i ut et smalt sund. Halfdan het sønnen hans, som tok kongedømmet etter ham. Han ble en stor kriger og en mektig mann. Hirden sin ga han like mye gull som andre ga sølv, men han fikk seg ikke til å gi mennene sine mat. Derfor ble han kalt Halfdan den gavmilde og matknipne. Han fikk Lifa, datter til kong Dag av Vestmarr og døde i sotteseng i Vestfold og ble hauglagt der. Gudrød het sønnen deres; han tok kongedømmet etter far sin. Han ble kalt Gudrød den Gøfuglati. Han fikk Åsa, datter til kong Harald Granraud, som var konge over Øgdum. De hadde to sønner, den ene het Halfdan og den andre Olaf. Gudrød Gøfuglåti ble drept på Geirstad i Vestfold da han ble gjennomboret av et spyd mens han gikk av skipet sitt i Stiflusund sent om kvelden. Åsa, kona hans, hadde egget en mann til å drepe ham fordi kong Gudrød hadde tidligere latt drepe kong Harald, hennes far, og sønnen hans, Gyrd. Kong Gudrød hadde tidligere hatt datter Alfarin av Alfheim, og hadde sammen halv Vingulmark. Sønnen deres var Olaf og han var fullvoksen da hans far falt, og han tok så kongedømmet etter far sin. Han var den gjeveste av alle menn, og den sterkeste og gildeste av utseende. Derfor ble han kalt Olaf Geirstadalf. Åsa Storråde for nord til Agder med Halfdan, sønnen hennes, han var da en vintergammel og hun styrte det riket som hennes far hadde eid. Halfdan vokste opp hos Åsa, sin mor, og han ble tidlig en stor og sterk mann med sort hår og ble derfor kalt Halfdan Svarte. Etter kong Gudrød falt la kong Alfgeir under seg Vingulmark og satte sønnen sin, som ble kalt Gandalf, til å styre over der. Far og sønn tilegnet seg også størstedel av Raumariki. Men kong Eystein, sønn av Høgne Eysteinsson den mektige og illråde la under seg hele Heidmørk og Solør, mens Olaf Geirstadalf hadde Grenland og Vestfold. Olaf døde av fotverk på Geirstad og ble hauglagt der. Sønnen hans var Røgnvald, som ble kalt heidum-hæri. Han var konge over Grenland etter sin far. Til han diktet Tjodolf Hvinverski Ynglingatal, som forteller om de kongene som stammer fra Yngvi-Frey i Svitjod, og etter hans navn kalles Ynglinger. Ordliste: Vermaland – Varmland Illråde – dårlig (ondt) råd Tretelgje – trehugger eller treskjærer Gautland - Gøtaland Bofi – busemann Flettir – drivende (driftig) kar Skyggna – kanskje: skue, se seg om Vidfadmi – vidfavnet eller vid(t) Heid – landet rundt Mjøsa Raumariki – Romerike Heidmørk – Hedmark Thotn – Toten Djupudgu – Kloke eller slue Vindli – Vindafjorden? Vestmarr – kysten fra Langesund til Agder Gøfuglåti – storlåtne Granraud – Rødskjegg Alfheim – landet mellom Glomma og Gøteelv? Vingulmark – landet rundt Oslofjorden Heidum-hæri – høyt hedret? Hvinverski – fra Hvinir |
AF UPPLENDINGA KONUNGUM
1. Frá Óláfi konungi trételgju Óláfr, sonr Ingjalds konungs illráða af Svíaríki, ruddi Vermaland. Hann var kallaðr Óláfr trételgja. Hann var fæddr í Vestra-Gautlandi með þeim manni, er Bófi hét. Saxi hét sonr Bófa, er kallaðr var flettir. Móðir Óláfs var Gauthildr, dóttir Algauta konungs, en hann var sonr Gautreks konungs ins milda, sonar Gauts, er Gautland er við kennt. Álöf var móðir Gauthildar, dóttir Óláfs konungs skyggna, konungs af Næríki. En þá er Ívarr víðfaðmi hafði lagt undir sik allt Danaveldi ok Svíaríki, þá flýði Óláfr ok mikill fjöldi þeira manna, er útlaga urðu fyrir Ívari konungi. Þeir fara norðr um Væni ok ruddu þar markir ok byggðu þar stór heruð ok kölluðu þat Vermaland, ok kölluðu Svíar því Óláf trételgju, ok var hann þar konungr til elli. Kona hans hét Sölva. Hún var systir Sölva ins gamla, er fyrstr ruddi Sóleyjar. Óláfr ok Sölva áttu tvá syni, hét annarr Ingjaldr, en annarr Hálfdan. Ingjaldr var konungr í Vermalandi eptir föður sinn, en Hálfdan var fæddr upp í Sóleyjum með Sölva, móðurbróður sínum. Hann var kallaðr Hálfdan hvítbein. Hann var konungr í Sóleyjum eptir Sölva konung. Hann fékk Ásu, dóttur Eysteins konungs illráða af Heið. Sá Eysteinn lagði undir sik Eynafylki í Þrándheimi ok fekk þeim til konungs þar hund sinn, er Sórr hét; við hann er kenndr Sórshaugr. Þau Hálfdan ok Ása áttu tvá syni, Eystein ok Guðröð. Hálfdan hvítbein eignaðist Raumaríki ok mikit af Heiðmörk. Hann varð sóttdauðr á Þótni, ok var hann fluttr á Heiðmörk ok heygðr þar. 2. Frá niðjum Hálfdanar hvítbeins Guðröðr, sonr Hálfdanar, var konungr á Heiðmörk eptir föður sinn. Hans sonr var Helgi, faðir Ingjalds, föður Óláfs hvíta, er átti Unni ina djúpúðgu, dóttur Ketils flatnefs. Þeira sonr var Þorsteinn rauðr, er jarl var í Skotlandi ok fell þar. Eysteinn, sonr Hálfdanar hvítbeins, var konungr á Raumaríki. Hann átti dóttur Eiríks Agnarssonar, er konungr var á Vestfold. Eiríkr átti engan son. Agnarr, faðir Eiríks, var sonr Sigtryggs konungs af Vindli. Eysteinn konungr fell fyrir borð, ok sló hann beitiáss í sundi einu mjóvu. Hálfdan hét sonr hans, er konungdóm tók eptir hann. Gerðist hann ríkr maðr ok hermaðr mikill. Hann gaf gull í mála hirð sinni svá mikit sem aðrir menn gáfu silfr, en hann tímdi eigi at gefa mönnum sínum mat. Því var hann kallaðr Hálfdan inn mildi ok inn matarilli. Hann átti Lifu, dóttur Dags konungs af Vestmörum. Hann var sóttdauðr á Vestfold, ok er hann þar heygðr. Guðröðr hét sonr þeira, er konungdóm tók eptir föður sinn. Hann var kallaðr Guðrödr inn göfugláti. Hann átti Ásu, dóttur Haralds konungs granrauða, er konungr var á Ögðum. Þau áttu tvá sonu. Hét annarr Hálfdan, en annarr Óláfr. Guðröðr inn göfugláti var drepinn á Geirstöðum á Vestfold, svá at hann var lagðr með kesju, er hann gekk af skipi sínu í Stíflusundi seint um kveldit. Hafði Ása, kona hans, eggjat mann til at drepa hann, því at Guðröðr konungr hafði áðr drepa látit Harald konung, föður hennar, ok Gyrð, son hans. Guðröðr konungr hafði fyrr átt dóttur Alfarins af Álfheimum ok hafði heiman með henni hálfa Vingulmörk. Þeira sonr var Óláfr. Hann var þá fulltíða, er faðir hans fell, ok tók hann þá konungdóm eptir föður sinn. Hann var allra manna mestr ok sterkastr ok fríðastr sýnum. Hann var kallaðr Óláfr Geirstaðaálfr. Ása in stórráða fór norðr á Agðir með Hálfdan, son sinn, hann var þá vetrgamall, ok helt hún þá því ríki, er faðir hennar hafði átt. Hálfdan óx upp með Ásu, móður sinni, ok var hann brátt mikill maðr ok sterkr ok svartr á hár, ok því var hann kallaðr Hálfdan svarti. Eptir fall Guðröðar konungs tók Álfgeirr konungr undir sik Vingulmörk ok setti þar yfir son sinn, er kallaðr var Gandálfr. Þeir feðgar eignuðust ok mestan hluta Raumaríkis. En Eysteinn konungr, sonr Högna Eysteinssonar ins ríka ok ins illráða, lagði þá undir sik alla Heiðmörk ok Sóleyjar, en Óláfr Geirstaðaálfr hafði Grenland ok Vestfold. Hann Óláfr andaðist af fótarverk á Geirstöðum ok er þar heygðr. Sonr hans var Rögnvaldr, er kallaðr var heiðum-hæri. Hann var konungr á Grenlandi eptir föður sinn. Um hann orti Þjóðólfr hvinverski Ynglingatal, ok segir þar frá þeim konungum, er komnir váru frá Yngvi-Frey í Svíþjóð, ok af hans nafni eru Ynglingar kallaðir. |