- Hjem
-
Oversatte tekster
- Om Normannene >
- Didrik av Bern >
-
Fornaldersagaer
>
- Hjalmters og Ølvers saga
- Guðni Jónsson
- Forord
- Sogubrot
- Bosi saga
- Egils saga
- Eireks saga vidfarne
- Gange-Hrolfs saga
- Gautreks saga
- Halfdan Branafostres saga
- Halfdan Eysteinssons saga
- Helgi Thorissons tått
- Hrolf krakes saga
- Hromund Gripssons saga
- Hvorledes Norge ble bosatt
- Illugi Gridfostres saga
- Norna-Gests tått
- Om Opplandskongene
- Oppdagelsen av Norge
- Ragnar Lodbroks saga
- Sørli saga
- Sørli tått
- Sturlaugs saga
- Thorstein bæjarmagns tått
- Toki Tokesson tått
- Volsunge saga
- Yngvar vidfarnes saga
- Half og kjempene hans
- Islandske ættesager norsk tekst >
- Artikler >
- Gammelengelske oversettelser >
- Latinske oversettelser >
- Beowulf
- Linker
- Kontakt oss
- Om prosjektet
Forord |
Normannene
MED VIKINGENES MENTALITET VAR DE EN DOMINERENDE KRAFT I EUROPEISK MIDDELALDER
Grunnleggelsen av hertugdømmet Normandie i året 911 da franskekongen Karl den skallede avsto et stort landområde i det nordlige Frankrike til vikinghøvdingen Rollo (Gange-Hrolf) skulle få store følger ikke bare for Frankrike, men også for store deler av det vestlige Europa og like til Midtøsten.
Normannerne var ikke helt som andre folk i den europeiske middelalder, de hadde en mentalitet som syntes å peke frem mot en senere tid da europeere skulle komme til å dominere og skape store endringer på resten av kloden, på godt og vondt; men likevel må bakgrunnen for normannernes mentalitet og handlinger etter deres egne utsagn søkes i deres ærerike forfedres – vikingenes - gjerninger.
Selv om etableringen av Normandie også medførte at Rollo og hans følgesvenner tok ved kristendommen og også litt etter litt tilegnet seg et nytt talespråk – fransk – synes det som deres forfedres utferdstrang, snarrådighet, erobringslyst og rastløshet levde videre i dem. Og på samme måte som den fransken de talte var sterkt påvirket av, og til dels oppblandet med, skandinavisk, så er det som om i deres ånd gjennom de århundrene de dominerte store deler av Europa at deler av den gamle vikingmentaliteten lever videre, også det på godt og vondt.
Normannernes etniske opphav finnes i Skandinavia; i Norge og Danmark, og også i de mange bosetningene som særlig vikinger fra Norge hadde etablert over store områder og en mengde øyer i det nordlige Atlanterhavet og hvor de hadde slått seg ned blant, og giftet seg, særlig med folk av keltisk opprinnelse. Fra alle disse områdene strømmet det folk til Normandie etter 911 og slo seg ned der som en herskende klasse.
Og etter omkring hundre år- på begynnelsen av 1000-tallet – begynner små grupper av normannere å trenge ned i Sør-Italia langt fra sine gårdsflekker i Normandie. Først kommer de som lombardiske leietropper, senere kvitter de seg med sine oppdragsgivere og erobrer for egen regning hele det sørlige Italia fra bysantinerne og hele Sicilia fra muslimene. Alt dette i løpet av det 11 århundre.
Blant de mest energiske og dyktige av de normanniske eventyrerne er de mange Hautville-(Høyby) brødrene. Deres snarrådighet og mot kom til å bringe dem til topps i datidens europeiske verden og for all tid etterlot de seg en fantastisk beretning om heltemot og dristighet.
Vår oversettelse av BREVE CHRONICON NORTHMANNICUM er den første på noe nordisk språk og vi håper med dette å begynne å avhjelpe det faktum at både Norge og de andre nordiske land altfor lenge har ignorert den fascinerende historien om normannerne.
Risør 2016, Karl Wilhelm Nilsen og Kjell Tore Nilssen
Mars 2016
BREVE CHRONICON NORTHMANNICUM
Oversatt fra latin av Karl Wilhelm Nilsen og Kjell Tore Nilssen
Den korte Normannerkrøniken ble samlet av en ukjent person fra Apulia på begynnelsen av det tolvte århundre og er en verdifull kilde til normannernes erobring av Apulia.
Krøniken dekker tiden mellom 1040 og 1085, fra den første omfattende invasjonen av de normanniske ridderne i det bysantinske Apulia til Robert Guiscards død.
Som kronikøren forteller mot slutten av krøniken så ble den samlet under styringstiden til hertug Wilhelm av Apulia (1111-1127), og i henhold til Ferdinand Chalandon var kronikøren enten en normanner eller en sterk støttespiller til disse.
Krøniken er meget vederheftig hva angår Otranto og Apulia, men oppviser svært begrenset kjennskap til hendelser utenfor disse regionene.
Selv om krøniken i lang tid har vært betraktet som en viktig kilde har det fra enkelte i de siste årtier vært reist spørsmål om dens autensitet og det hersker i dag følgelig uenighet om dette spørsmål. Dette ligger imidlertid utenfor oversetternes interessefelt og kan trygt overlates til de som måtte være eksperter på dette området. Oversetternes drivkraft har vært endelig å gjøre en viktig kildetekst om normannerne tilgjengelig på et skandinavisk språk.
Risør 2016, Karl Wilhelm Nilsen og Kjell Tore Nilssen